Thursday, May 31, 2012

En måned til avreise

I morgen er det nøyaktig en måned til jeg setter meg på flyet. Tiden går jammen fort og reisefeberen begynner å melde seg. I går fikk jeg bestilt meg overnatting en natt i Kathmandau. Fly til Bhutan (Paro) går nemlig ikke hver dag, så jeg må ha en overnatting i Khatmandu. For å gjøre det enkelt i en by som visstnok er lettere kaotisk har jeg boooket meg rom på et hotell som ligger 500 meter fra flyplassen. Da kan man bare spasere bort. Det blir deilig å legge seg inn der når man kommer på ettermiddagen og må tidlig opp igjen neste morgen...Når jeg kommer tilbake til Kathmandu etter 11 dager i Bhutan blir det nok et langt enklere og billigere bosted som venter.


Tuesday, May 29, 2012

Penger

Det var dette med penger da. Myntenheten i Bhutan heter ngultrum.  Kursen på ngultrum er bundet mot Indisk rupi, dette skyldes Bhutans nære forbindelse til India; India mottar ca 95% av Bhutans eksport, og leverer ca 80% av Bhutans import.
Inntil Bhutan ble åpnet for omverdenen i 1961, fantes det ingen pengeøkonomi i landet. Det var en begrenset byttehandel vis-a-vis India og Tibet, mens all innenlandsk handel foregikk som byttehandel. Selv etter 1961 fantes det ikke en egen bhutanesisk valuta, men indiske rupi ble etterhvert tatt i bruk og har vært gyldig betalingsmiddel siden. Et finanssekretariat ble opprettet på 60-tallet, og ble videreført som et Finansdepartement fra 1968.
Bank of Bhutan ble også etablert i 1968, som landets første bank. Pengesedler ble introdusert i 1974, og i 1975 ble Royal Insurance Corporation of Bhutan etablert. I 1982 etablerte man ved særlov Royal Monetary Authority som Bhutans sentralbank. I 1988 ble Bhutan Development Finance Corporation etablert, og med Royal Securities Exchange i 1993 ble et nasjonalt kaptialmarked etablert.
Landets første privateide bank, The Bhutan National Bank åpnet i 1996.
1 USD = 45 ngultrum (ca)

Mynter i omløp:
  • 5 Chertrum
  • 10 Chertrum
  • 20 Chertrum
  • 25 Chertrum
  • 50 Chertrum
  • 1 Ngultrum
Sedler i omløp:
  • 5 Ngultrum
  • 10 Ngultrum
  • 20 Ngultrum
  • 50 Ngultrum
  • 100 Ngultrum
  • 500 Ngultrum

Tenzin har sagt til meg at jeg kan ta ut penger i minibank i Bhutan. Det er flere minibanker der kun for bhutanesere/lokale, men det finnes et par minibanker som aksepterer visa og kredittkort. Problemet kan bare være at minibankene nå og da er tomme for penger, og da er man jo i grunnen like langt. Så det store spørsmålet er hvordan jeg skal gjøre det med valuta. Vurderere også å ta med noen sedler og mynter som souvernirer hjem.

Friday, May 25, 2012

En liten tur til Tyskland

I dag legger jeg ut på min aller siste lille tur før "den store ferien". Det blir en helgetur til Tyskland med Kielferja. Jeg skulle egentlig dra sammen med Marte, men hun gav bort gavekortet til moren min da Marte og jeg aldri fant en helg vi kunne reise sammen. Så da blir det mor-datter tur til Kiel. Blir nok en hyggelig tur det. Var forresten ute å jogga en tur i går. Det skal bli mer av slikt fremover. Bhutans severdighet nummer en ligger på 3120 m.o.h. og med en stigning på 900 meter. Jeg føler det på meg at jo bedre form man er i jo bedre er det! Det høyeste jeg har vært på noen gang var ca. 3571 i Sveits og det gikk veldig greit, men da tok jeg tog opp til toppen. Det er nok ganske annerledes enn når man må gå.

Tigers Nest/Taktsang Palphug Monastery

Thursday, May 24, 2012

Annerledeslandet Bhutan

Både natur og arkitektur er storslagen og fremmedartet i fjellandet Bhutan. Landet som ligger inneklemt mellom Tibet og India, var i mange hundre år fullstendig avsondret fra omverdenen. Fram til1950-årene levde de fleste i Bhutan slik de hadde gjort 450 år tidligere. Penger var ukjent og økonomien preget av byttehandel. Det fantes verken veier, flyplasser, telefoner og postvesen, ingen skoler og kun fire sykehus. Først i 1960-årene fikk Bhutan veiforbindelse med India.

Bhutans langvarige isolasjon og sårbarhet i forhold til landets mektige naboer, har bidratt til å forme en distinkt nasjonal identitet. Myndighetene i Bhutan er opptatt av å sikre landets kulturelle egenart, tradisjoner og uberørte natur. Derfor ønsker de å begrense antallet utenlandske turister. Det er forbudt for utlendinger å reise på egen hånd. Bhutan karakteriseres av en spredt bondebefolkning med gammeldagse driftsformer, en høyt utviklet klostertradisjon, et levende, men på mange måter gammeldags samfunn, og en liten, men voksende moderne elite. Ca. 70 prosent av befolkningen bor fortsatt på landsbygda, mange av dem i områder uten veier og moderne infrastruktur. Den nåværende kongen har en bevisst grønn filosofi og har som uttrykt program både å beskytte bhutanske tradisjoner og å fremme størst mulig lykke for befolkningen.

Byggeskikken er unik. Husene er bygget i tre etasjer av tjærebredd tømmer i reisverk med stampet hvitkalket jord i mellom. Taket er dekket med shingel, som holdes på plass med digre steiner.Vinduene har skyvelemmer som kan lukkes. Alle nybygg føres opp i gammel stil. Spredt rundt i landet finnes enorme tempelfort (dzong) fra 1700-tallet, som huser både munkeklostre og lokaladministrasjon. Det finnes også et stort tall "bønnemaskiner" drevet av vannkraft og utallige bønneflagg og faner.

Bhutan har i store deler et urørt økosystem. Ca. en firedel av landet er utlagt til nasjonalparker. Den første ble etablert allerede i 1962. Om lag 72 prosent av landet er skogkledd, men utnyttes ikke kommersielt. Det er forbudt å hogge ned trær (også på privat grunn) uten spesiell tillatelse. Det er heller ikke lov å fiske i elvene eller å drepe dyr.

Åtte prosent av landet er dyrkbart og jordbruk er en viktig levevei. I de siste årene har det funnet sted en betydelig overgang fra selvbergingslandbruk til kommersielle metoder. Bhutan eksporterer ulike landbruksprodukter, men er selv ikke selvforsynt når det gjelder matvarer.

Bhutan har etter hvert fått et moderne og gratis nasjonalt helsevesen og utdanningssystem. Skolespråket er nasjonalspråket dzongka og engelsk. Et eget universitet ble etablert i 2002. Moderniseringen har skutt fart de siste årene. Satelittfjernsyn kom i 1999. Etter hvert har landet også fått et eget statlig fjernsynsselskap, mobiltelefon- og internett, men nasjonaldrakter er påbudt blant kvinner og menn til daglig bruk. "Upassende" utenlandske fjernsynsprogrammer blir nektet vist, for å redusere uheldig påvirkning utenfra. Landet har fortsatt ikke et eneste trafikklys, men de første internettkafeer er etablert. Bhutan har én flyplass med fast dekke. Togforbindelser eksisterer ikke. Siden 2004 har det vært forbudt med kjøp og salg av tobakk. I de siste årene har det funnet sted en imponerende utvikling m.h.t. sosial infrastruktur og helse. Det er bygget over 3000 kilometer med veier. Urbaniseringen er økende og legger et sterkt press på eksisterendelandbruksland i de trange dalene.

Tradisjonelle energikilder utgjør ca. 88 prosent av totalen, men energibildet er raskt i ferd med å endre seg på grunn av vannkraftutbyggingen. Innen 2007 vil 56 prosent av befolkningen på landsbygda ha tilgang til elektrisitet. Myndighetenes mål er at alle innbyggere skal ha elektrisk strøm innen 2020.

Vannkraft er landets viktigste eksportartikkel og utgjør ca. 40 prosent av BNP. Kraftsektoren danner en hovedpilar i Bhutans økonomiske utvikling. Eksporten går i alt vesentlig til India. Ved å bidra til å sikre Indias nær umettelige kraftbehov, medvirker Bhutan til at industrialiseringen i India kan skje ved hjelp av fornybar og ikke-forurensende vannkraft i stedet for olje, gass og kjernekraft. Potensialet for vannkraftutbygging utgjør ca. 30 000 MW, hvorav 475 MW er utnyttet. Tala-kraftverket, med en kapasitet på 1020 MW, vil ventelig bli offisielt åpnet denne måned. Anlegget vil innebære en dramatisk økning i Bhutans eksportinntekter og gjøre Bhutan i stand til å finansiere utviklingsbudsjettet med egne midler.
Flere utenlandske givere vurderer på denne bakgrunn å redusere sin bistandsinnsats i Bhutan.

Bhutan har et unikt politisk system. Landet har fortsatt klare føydale trekk og er styrt av en eneveldig - men opplyst - konge. I de siste årene har det skjedd en merkbar bevegelse i demokratiskretning. I 1998 ga kongen avkall på funksjonen som regjeringssjef. Det nåværende ministerrådet ledes på rotasjonsbasis av de fire medlemmer av nasjonalforsamlingen som har flest stemmer.

Siden 1981 har det funnet sted en omfattende desentralisering, både politisk og administrativt. Av budsjettet i 2004 ble over en firedel delegert direkte til kommunene. Det legges opp til å videreføre denne politikken, som bl.a. ønsker å få utviklingen vekk fra hovedstaden og dermed hindre uheldig innflytelse utenfra.

Korrupsjon synes å være et lite problem, men kan bli en nasjonal utfordring i årene som kommer. Kraftsektoren synes særlig utsatt. En antikorrupsjonskommisjon ble etablert tidligere i år.

Bhutan er i øyeblikket inne i en sosial og politisk brytningstid. Det store spørsmål er om det lille fjellandet i globaliseringens tid makter å bevare sitt særpreg og makte overgangen fra opplystenevelde til demokrati. Landet beveger seg raskt i retning av konstitusjonelt demokrati, anført av kong Jigme Sigye Wangchuk. Kongen har erklært at han vil gå av i 2008, og overlate verdigheten til kronprins Jigme Khesar Namgyel Wangchuk.

Ny grunnlov ventes å være på plass samtidig. Utkast til konstitusjon ble fremlagt i 2005 og har vært gjenstand for omfattende konsultasjoner med befolkningen i landet. I den nye grunnloven er det foreslått at kongen må gå av ved fylte 65 år. Den nåværende kongen, som har sittet ved makten siden 1972 og er 51 år gammel. Han er gift med fire søstere. Det er også planlagt parlamentsvalg i 2008. De nærmere prosedyrer for valget vil bli avklart neste år.

Bhutan tillater ikke politiske partier, men det er ventet at flere partier vil la seg registrere i primærvalgene i 2008. De to største vil ifølge grunnlovsutkastet delta i valgene til nasjonalforsamling. Det legges også opp til etablering av et uavhengig domstolsvesen, der kongen ikke lenger vil være øverste dømmende myndighet.
Kinas okkupasjon av Tibet i 1959 tvang Bhutans oppmerksomhet sørover. Utenrikspolitisk er Bhutan preget av åpenhet og tett samarbeid med India og stengte grenser og minimal kontakt med Kina. Bhutans utenrikspolitikk ble fra 1910 ivaretatt av Storbritannia, en rolle India overtok i 1949. Avtalen med India innebærer at Bhutan "skal følge Indias råd" i utenrikspolitiske spørsmål, mot at India ikke blander seg inn i Bhutans indre anliggender. Både politisk, økonomisk og bistandsmessig dominerer forholdet til India fullstendig. India står for 94 prosent av eksporten og 55 prosent av importen.Forbindelsen til Kina betegnes som "likegyldig" og "ikke-eksisterende". Det er ikke diplomatiske forbindelser mellom de to land. Det foregår forhandlinger mellom de to land om uløste grenseproblemer,basert på en avtale fra 1998.

Alt er ikke bare idyll i Bhutan. I 2004 ble det anslått at 31 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på ca. 17 amerikanske dollar i måneden. Myndighetenes politikk går ut på åredusere antall fattige til 20 prosent innen 2012. På FNs såkalte "Human Development Index" (HDI) havner Bhutan på en 134. plass av 177 land. I 2004 var forventet levealder 66 år, mot 38 år i 1960.Fortsatt kan bare 47 prosent av alle over 15 år lese og skrive. BNP pr. innbygger ligger på ca. 2000 USD i året. Folketellingen i 2005 viste at landet hadde langt færre innbyggere (635 000) enn de offisielle tall FN har operert med tidligere (2,2 millioner). Blant de spørsmål som ble stilt i forbindelse med folketellingen var "Are you happy?", noe som 96,8 prosent svarte bekreftende på.

Det har i lang tid funnet sted migrasjon av nepalere til de sørlige områdene av Bhutan. I 1959 ble det vedtatt forbud mot innvandring fra Nepal. En betydelig gruppe nepalesere måtte i perioden 1988 - 1993 forlate Bhutan og lever nå i flyktningleire i Nepal i regi av UNHCR. Arbeidet med repatriering av de om lag 105 000 flyktningene har pågått siden 2002, uten at noen permanent løsning er funnet. Bhutanske myndigheter har bare sagt seg villig til å ta imot etniske bhutanesere som har forlatt Bhutan. Det arbeides nå for en løsning som innebærer at noen av flyktningene får returnere tilBhutan, at andre forblir i Nepal og en del får reise til tredjeland som er villig til å ta imot disse flyktningene. Norge har deltatt aktivt i denne prosessen. Samtidig skjer det en betydelig ulovlig arbeidsinnvandring av nepalesere til Bhutan.

En annen utfordring er indiske separatistbevegelser, som inntil nylig har operert fra bhutansk territorium. Gjennom en større felles militærinnsats med India ble de siste maoistiske geriljagruppene jaget ut av Bhutan i 2004. Det er frykt for at maoistgeriljaen i Nepal også vil kunne bli et problem i Bhutan.

En tredje utfordring er å skaffe sysselsetting og arbeidsplasser til den voksende gruppen av utdannede ungdommer. Turistindustrien vil ventelig spille en viktig rolle i denne forbindelse. Myndighetene i Bhutan ønsker ikke å åpne opp for forurensende industri basert på landets kraftressurser. Bhutan sysselsetter om lag 50 000 utenlandske arbeidere, de fleste fra India, fortrinnsvisinnen bygningsindustri og kraftutbygging.

NB! Dette var skrevet i 2006. Det har skjedd visse endringer siden da, blant annet har Bhutan fått ny konge; Jigme Khesar Namgyel Wangchuck (f. 21.02.1980) som etterfulgte sin far som konge 15.12.2006, da faren uventet abdiserte to år tidligere enn han hadde varslet i 2005.

Shopping

Alle jenter liker shopping, og jeg er intet unntak. Jeg sparer alt det jeg kan om dagen for jeg vet at pengene får raske bein å gå på når jeg kommer til Bhutan.
Det jeg har aller mest lyst til å kjøpe meg i Bhutan er en kira. Det er Bhutans svar på bunad. Det vil si det er kvinnenes nasjonaldrakt i Bhutan. Mennene sin nasjonaldrakt heter gho.
Gho er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Den består av en knelang frakk som knyttes i livet med et belte kalt kera. Til festbruk brukes drakten med skjerfet Kabney. Den tradisjonelle kvinnedrakten i Bhutan kalles Kira, og er en ankelsid kjole med tilhørende jakke. Alle buthanesere må bruke nasjonaldrakten når de er på skolen, offisielle kontorer, og formelle anledninger. Vi ser at store og små stort sett bruker deres nasjonaldrakt hele tiden, til og med på fridager når de for eksempel møtes for å kaste dart.
Jeg har lest et sted at kira kan koste opp i mot 10 000 kroner for de flotteste. Det kan ta opp til et helt år å veve stoffet som skal til i en kira. Man kan selvfølgelig også få rimeligere kiraer helt ned i 40-50 dollar, men kvaliteten vil da være mye dårligere.
Fortidens og nåtidens kira

Foruten kira og gho er det veldig mye annet å få kjøpt i Bhutan, særlig av vevde produkter, håndverk, smykker, frimerker og lignende. Antikviteter er totalt forbudt å kjøpe og ta med seg ut av landet.




Eksempel på mennenes nasjonaldrakt; gho

Wednesday, May 23, 2012

Tiger

Det finnes også tigre i Bhutan og jeg har lest et sted at Bhutan kan være et godt habitat for tigre i et forsøk på å øke bestanden. I Bhutan har faktisk tiger blitt dokumentert (fotografert) i høyder opp mot 4 500 moh. Jeg har likevel like liten tro på at jeg kommer til å støte på tiger i Bhutan som snøleopard, men det er likevel lov å håpe og drømme. Hvis jeg skulle treffe på en av dem i Bhutan er det Bengaltigeren som vil gi seg til syne.

Se "Highest living tigers in the Himalaya" - BBC fra Bhutan i 2010

Bengaltigeren, også kjent som kongetiger, er den mest tallrike og kjente tigerarten. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Burma/Myanmar og Nepal. India har den største bestanden. Sundarban-mangroveskogene er de eneste mangroveskogene hvor en kan finne tigre. Bengaltigeren kan veie over 250 kilo og måle nesten tre mester fra hode til hale. Bengaltigeren er nasjonaldyret både i India og Bangladesh.

Tigeren har forøvrig hatt stor betydning gjennom mer enn 1 000 år for tradisjonell østlig medisin. På grunn av tigerens enorme styrke og store mytologiske betydning tror mange asiater at den også vil kunne hjelpe dem når de selv blir syke og skrøpelige. Kroppsdeler fra døde tigere brukes derfor til å kurere og behandle en rekke symptomer. Etterspørselen har naturlig nok økt med befolkningsøkningen i Det fjerne østen, til tross for en rekke tiltak for å motvirke en slik utvikling. Det finnes nærmere 11 000 tradisjonelle østlige medisiner som kan brukes til å behandle ulike lidelser og sykdommer. Behovet for alternativer er derfor skrikende, siden mange av ingrediensene er i ferd med å gå tapt.

Her er noen kroppsdeler fra tiger som benyttes i tradisjonell østlig medisin:

Klørne brukes som et sedativ mot søvnløshet
Tennene brukes mot feber
Snutelæret brukes i behandlingen av overfladiske sår og bitt
Øyeeplene brukes til å behandle epilepsi og malaria
Værhårene brukes til å behandle tannverk
Halen brukes i behandlingen av hudlidelser
Penis brukes som afrodisiakum (et elskovsmiddel i drikkeform)
Gallen brukes til å behandle hjernerystelser og meningitt
Skjelettet brukes blant annet til å lage en anti-inflammatorisk droge for behandling av reumatisme og ulike giktformer, hodeverk, slapphet, stive ledd, paralyser i rygg og legger, dysenteri med mer
Fett brukes i behandlingen av spedalskhet og reumatisme
Hjernen brukes til behandling av latskap og kviser
Ekskrementer brukes til å behandle verkebyller og hemoroider, samt til å kurere alkoholisme

Tuesday, May 22, 2012

Snøleopard

I Bhutan skal jeg besøke min gode venn Tenzin. Jeg vet at han kan alt om religion og det er bra siden Bhutan er et buddhistisk land, hvor veldig mye i dagliglivet og historien dreier i religiøs retning.
Jeg synes buddhisme og religion er interessant og jeg tar for gitt at det blir mange besøk i templer. Jeg håper likevel å få med meg noe annet. Shopping blir det garantert, fjell og natur også, til tross for at jeg er der i regntiden. Dyr...tja, kanskje?
Bhutan har et utalll fuglearter og nasjonaldyret er "blue sheep" eller blå sau. Et dyr jeg er veldig fascinert av, men som jeg nok dessverre ikke får se er snøleoparden.

Fakta om snøleoparden

En snøleopard kan bli 100 til 130 centimeter lang, og har en skulderhøyde på 80 til 95 cm, noe man kanskje ikke skulle tro ut i fra de bildene og naturfilmene man har sett, da man får inntrykk av at snøleoparden er ganske så lav på grunn av dekorte bena. Den veier opptil 75 kg, med en snittvekt på 50 kg.

Antatt levetid i naturen er opptil 18 år. I dyreparker finnes det snøleoparder som har blitt 21 år gamle.

Snøleoparden trives godt i fjellet, høyt, høyt oppe. Den har kanskje ikke tatt turen til toppen av Mount Everest, i hvert fall har ikke det blitt registrert, men den trives likevel godt i fjellene Himalaya.

Snøleoparden finnes også i de lavere strøkene i Tibet og i Mongolia. Der er det ganske så flatt men så lenge det er busker, vegetasjon og andre steder man kan gjemme seg bort så trives snøleoparden også der. De finnes også i fjellene i sør-øst i Russland. Vanligvis finner man snøleoparder i 3000 - 4500 moh, men kan godt søke tilflukt i skogen om vinteren, men ikke i tett skog.

Snøleoparden er truet og står oppførst på rødlisten. Man kan få solgt en død snøleopard til 350.000 kroner. I tillegg har snøleoparder tatt buskap til fattige gjetere, og setter levebrødet deres i fare. Det er under 6 000 snøleoparder igjen i verden i dag!

Monday, May 21, 2012

1 måned og ti dager til avreise

21.05.2012
I dag bestemte jeg meg for å opprette en blogg i forbindelse med turen til Bhutan og Nepal i sommer. Slik kan jeg lettere kommunisere mine opplevelser og erfaringer til de som måtte være interessert. Så langt har jeg fått visum til Bhutan, betalt flybilletter, opphold og leie av bil i de 11 dagene jeg skal være der. Jeg skal besøke en kamerat jeg ble kjent med da jeg studerte i Oslo. På denne bloggen håper jeg at jeg får skrevet og lagt inn enn del bilder etterhvert også. Jeg vet enda ikke helt hva jeg går til og hva jeg skal oppleve, men jeg gleder meg veldig og føler meg klar til å ta de utfordringer som måtte komme.