Både natur og arkitektur er storslagen og fremmedartet i fjellandet Bhutan. Landet som ligger inneklemt mellom Tibet og India, var i mange hundre år fullstendig avsondret fra omverdenen. Fram til1950-årene levde de fleste i Bhutan slik de hadde gjort 450 år tidligere. Penger var ukjent og økonomien preget av byttehandel. Det fantes verken veier, flyplasser, telefoner og postvesen, ingen skoler og kun fire sykehus. Først i 1960-årene fikk Bhutan veiforbindelse med India.
Bhutans langvarige isolasjon og sårbarhet i forhold til landets mektige naboer, har bidratt til å forme en distinkt nasjonal identitet. Myndighetene i Bhutan er opptatt av å sikre landets kulturelle egenart, tradisjoner og uberørte natur. Derfor ønsker de å begrense antallet utenlandske turister. Det er forbudt for utlendinger å reise på egen hånd. Bhutan karakteriseres av en spredt bondebefolkning med gammeldagse driftsformer, en høyt utviklet klostertradisjon, et levende, men på mange måter gammeldags samfunn, og en liten, men voksende moderne elite. Ca. 70 prosent av befolkningen bor fortsatt på landsbygda, mange av dem i områder uten veier og moderne infrastruktur. Den nåværende kongen har en bevisst grønn filosofi og har som uttrykt program både å beskytte bhutanske tradisjoner og å fremme størst mulig lykke for befolkningen.
Byggeskikken er unik. Husene er bygget i tre etasjer av tjærebredd tømmer i reisverk med stampet hvitkalket jord i mellom. Taket er dekket med shingel, som holdes på plass med digre steiner.Vinduene har skyvelemmer som kan lukkes. Alle nybygg føres opp i gammel stil. Spredt rundt i landet finnes enorme tempelfort (dzong) fra 1700-tallet, som huser både munkeklostre og lokaladministrasjon. Det finnes også et stort tall "bønnemaskiner" drevet av vannkraft og utallige bønneflagg og faner.
Bhutan har i store deler et urørt økosystem. Ca. en firedel av landet er utlagt til nasjonalparker. Den første ble etablert allerede i 1962. Om lag 72 prosent av landet er skogkledd, men utnyttes ikke kommersielt. Det er forbudt å hogge ned trær (også på privat grunn) uten spesiell tillatelse. Det er heller ikke lov å fiske i elvene eller å drepe dyr.
Åtte prosent av landet er dyrkbart og jordbruk er en viktig levevei. I de siste årene har det funnet sted en betydelig overgang fra selvbergingslandbruk til kommersielle metoder. Bhutan eksporterer ulike landbruksprodukter, men er selv ikke selvforsynt når det gjelder matvarer.
Bhutan har etter hvert fått et moderne og gratis nasjonalt helsevesen og utdanningssystem. Skolespråket er nasjonalspråket dzongka og engelsk. Et eget universitet ble etablert i 2002. Moderniseringen har skutt fart de siste årene. Satelittfjernsyn kom i 1999. Etter hvert har landet også fått et eget statlig fjernsynsselskap, mobiltelefon- og internett, men nasjonaldrakter er påbudt blant kvinner og menn til daglig bruk. "Upassende" utenlandske fjernsynsprogrammer blir nektet vist, for å redusere uheldig påvirkning utenfra. Landet har fortsatt ikke et eneste trafikklys, men de første internettkafeer er etablert. Bhutan har én flyplass med fast dekke. Togforbindelser eksisterer ikke. Siden 2004 har det vært forbudt med kjøp og salg av tobakk. I de siste årene har det funnet sted en imponerende utvikling m.h.t. sosial infrastruktur og helse. Det er bygget over 3000 kilometer med veier. Urbaniseringen er økende og legger et sterkt press på eksisterendelandbruksland i de trange dalene.
Tradisjonelle energikilder utgjør ca. 88 prosent av totalen, men energibildet er raskt i ferd med å endre seg på grunn av vannkraftutbyggingen. Innen 2007 vil 56 prosent av befolkningen på landsbygda ha tilgang til elektrisitet. Myndighetenes mål er at alle innbyggere skal ha elektrisk strøm innen 2020.
Vannkraft er landets viktigste eksportartikkel og utgjør ca. 40 prosent av BNP. Kraftsektoren danner en hovedpilar i Bhutans økonomiske utvikling. Eksporten går i alt vesentlig til India. Ved å bidra til å sikre Indias nær umettelige kraftbehov, medvirker Bhutan til at industrialiseringen i India kan skje ved hjelp av fornybar og ikke-forurensende vannkraft i stedet for olje, gass og kjernekraft. Potensialet for vannkraftutbygging utgjør ca. 30 000 MW, hvorav 475 MW er utnyttet. Tala-kraftverket, med en kapasitet på 1020 MW, vil ventelig bli offisielt åpnet denne måned. Anlegget vil innebære en dramatisk økning i Bhutans eksportinntekter og gjøre Bhutan i stand til å finansiere utviklingsbudsjettet med egne midler.
Flere utenlandske givere vurderer på denne bakgrunn å redusere sin bistandsinnsats i Bhutan.
Bhutan har et unikt politisk system. Landet har fortsatt klare føydale trekk og er styrt av en eneveldig - men opplyst - konge. I de siste årene har det skjedd en merkbar bevegelse i demokratiskretning. I 1998 ga kongen avkall på funksjonen som regjeringssjef. Det nåværende ministerrådet ledes på rotasjonsbasis av de fire medlemmer av nasjonalforsamlingen som har flest stemmer.
Siden 1981 har det funnet sted en omfattende desentralisering, både politisk og administrativt. Av budsjettet i 2004 ble over en firedel delegert direkte til kommunene. Det legges opp til å videreføre denne politikken, som bl.a. ønsker å få utviklingen vekk fra hovedstaden og dermed hindre uheldig innflytelse utenfra.
Korrupsjon synes å være et lite problem, men kan bli en nasjonal utfordring i årene som kommer. Kraftsektoren synes særlig utsatt. En antikorrupsjonskommisjon ble etablert tidligere i år.
Bhutan er i øyeblikket inne i en sosial og politisk brytningstid. Det store spørsmål er om det lille fjellandet i globaliseringens tid makter å bevare sitt særpreg og makte overgangen fra opplystenevelde til demokrati. Landet beveger seg raskt i retning av konstitusjonelt demokrati, anført av kong Jigme Sigye Wangchuk. Kongen har erklært at han vil gå av i 2008, og overlate verdigheten til kronprins Jigme Khesar Namgyel Wangchuk.
Ny grunnlov ventes å være på plass samtidig. Utkast til konstitusjon ble fremlagt i 2005 og har vært gjenstand for omfattende konsultasjoner med befolkningen i landet. I den nye grunnloven er det foreslått at kongen må gå av ved fylte 65 år. Den nåværende kongen, som har sittet ved makten siden 1972 og er 51 år gammel. Han er gift med fire søstere. Det er også planlagt parlamentsvalg i 2008. De nærmere prosedyrer for valget vil bli avklart neste år.
Bhutan tillater ikke politiske partier, men det er ventet at flere partier vil la seg registrere i primærvalgene i 2008. De to største vil ifølge grunnlovsutkastet delta i valgene til nasjonalforsamling. Det legges også opp til etablering av et uavhengig domstolsvesen, der kongen ikke lenger vil være øverste dømmende myndighet.
Kinas okkupasjon av Tibet i 1959 tvang Bhutans oppmerksomhet sørover. Utenrikspolitisk er Bhutan preget av åpenhet og tett samarbeid med India og stengte grenser og minimal kontakt med Kina. Bhutans utenrikspolitikk ble fra 1910 ivaretatt av Storbritannia, en rolle India overtok i 1949. Avtalen med India innebærer at Bhutan "skal følge Indias råd" i utenrikspolitiske spørsmål, mot at India ikke blander seg inn i Bhutans indre anliggender. Både politisk, økonomisk og bistandsmessig dominerer forholdet til India fullstendig. India står for 94 prosent av eksporten og 55 prosent av importen.Forbindelsen til Kina betegnes som "likegyldig" og "ikke-eksisterende". Det er ikke diplomatiske forbindelser mellom de to land. Det foregår forhandlinger mellom de to land om uløste grenseproblemer,basert på en avtale fra 1998.
Alt er ikke bare idyll i Bhutan. I 2004 ble det anslått at 31 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på ca. 17 amerikanske dollar i måneden. Myndighetenes politikk går ut på åredusere antall fattige til 20 prosent innen 2012. På FNs såkalte "Human Development Index" (HDI) havner Bhutan på en 134. plass av 177 land. I 2004 var forventet levealder 66 år, mot 38 år i 1960.Fortsatt kan bare 47 prosent av alle over 15 år lese og skrive. BNP pr. innbygger ligger på ca. 2000 USD i året. Folketellingen i 2005 viste at landet hadde langt færre innbyggere (635 000) enn de offisielle tall FN har operert med tidligere (2,2 millioner). Blant de spørsmål som ble stilt i forbindelse med folketellingen var "Are you happy?", noe som 96,8 prosent svarte bekreftende på.
Det har i lang tid funnet sted migrasjon av nepalere til de sørlige områdene av Bhutan. I 1959 ble det vedtatt forbud mot innvandring fra Nepal. En betydelig gruppe nepalesere måtte i perioden 1988 - 1993 forlate Bhutan og lever nå i flyktningleire i Nepal i regi av UNHCR. Arbeidet med repatriering av de om lag 105 000 flyktningene har pågått siden 2002, uten at noen permanent løsning er funnet. Bhutanske myndigheter har bare sagt seg villig til å ta imot etniske bhutanesere som har forlatt Bhutan. Det arbeides nå for en løsning som innebærer at noen av flyktningene får returnere tilBhutan, at andre forblir i Nepal og en del får reise til tredjeland som er villig til å ta imot disse flyktningene. Norge har deltatt aktivt i denne prosessen. Samtidig skjer det en betydelig ulovlig arbeidsinnvandring av nepalesere til Bhutan.
En annen utfordring er indiske separatistbevegelser, som inntil nylig har operert fra bhutansk territorium. Gjennom en større felles militærinnsats med India ble de siste maoistiske geriljagruppene jaget ut av Bhutan i 2004. Det er frykt for at maoistgeriljaen i Nepal også vil kunne bli et problem i Bhutan.
En tredje utfordring er å skaffe sysselsetting og arbeidsplasser til den voksende gruppen av utdannede ungdommer. Turistindustrien vil ventelig spille en viktig rolle i denne forbindelse. Myndighetene i Bhutan ønsker ikke å åpne opp for forurensende industri basert på landets kraftressurser. Bhutan sysselsetter om lag 50 000 utenlandske arbeidere, de fleste fra India, fortrinnsvisinnen bygningsindustri og kraftutbygging.
NB! Dette var skrevet i 2006. Det har skjedd visse endringer siden da, blant annet har Bhutan fått ny konge; Jigme Khesar Namgyel Wangchuck (f. 21.02.1980) som etterfulgte sin far som konge 15.12.2006, da faren uventet abdiserte to år tidligere enn han hadde varslet i 2005.
No comments:
Post a Comment