Kathmandu

Lege siden jeg har skrevet noe her. Det skyldes til dels ingen eller dårlig nettilgang.
Vel, nå er jeg i Kathmandu, byen både Gud og Buddha og alle andre glemte. Nei, fra spøk til alvor; å reise fra Bhutan og hit var som å reise fra himmel til hel.....
Ja, jeg liker meg ikke nevneverdig godt på dette stedet. Mye fint å oppleve i Nepal, helt sikkert, men men Kathmandu er et sted jeg ikke skal tilbake til, i såfall kun for mellomlanding og transitt for å reise videre til andre steder.
Dessuten hva er feil med dette landet? Tibetanerne her får ikke lov til å feire Dalai Lamas fødeslsdag, ikke får de feire tibetansk nyttår også videre. Men, nepaleserne selge bøker om og med Dalai Lama og Tibet i hopetall, de selger tangkha og tibetanske smykker, de skor seg så det står etter på Tibet. Hva  i svarte svingende er det for noe? Jeg kjenner jeg blir forbanna. Så de første dagene jeg var her gikk jeg virkelig inn for å finne noen tibetanere jeg eventuelt kunne handle av. Jeg gir ikke en eneste rupee til disse andre som utnytter Tibet for alt det er verdt. Man blir rett og slett kvalm av hele greia. I 2005/06 sparket jo også Nepal ut Dalai Lamas representant (Office of Tibet) her i Kathmandu.
Nok om det. Kathmandu er en forurensa, skitten og bråkete by. Det gamle kongelige palasset som nå er museum var da enda noe å se. Det var faktisk interessant, men bortsett fra det er det ikke mye hyggelig å melde herfra.
Just press the DISLIKE button:-)

Opsummering

6.07.2012

Da har jeg lagt meg siste kvelden i Trongsa. I dag har jeg lært at det er i dette område tigrene befinner seg, og at en mann her i distriktet ble angrepet av en tiger i fjor. Men, selv om det er tigre her er det uhyre sjelden å se dem. Utover det har jeg lært at selv om det er internett her faller det ut og inn i tempo gigante. Strømmen går fra tid til annen og det er så fuktig her at man kan glemme å skrive på papir for de er for fuktige. Alt er rett og slett rått. Sånn sett er jeg litt glad for å reise videre i morgen.

I kveld har jeg også tatt livet av fire mygg, men det har jeg gjort i det skjulte. Her i huset vifter man fluene ut uansett hvor irriterende de er, for i følge buddhismen skal man ikke ta liv. Den myggen kunne jo ha vært bestemor. De blir jo gjenfødt. Men når det gjelder plagsomme insekter gir jeg blaffen i om det er det ene eller andre. Likevel respekterer jeg deres tro så høyt at jeg hvertfall ikke tar liv av det i deres påsyn.

7.7.2012

Da jeg våknet i dag tidlig var det sol og jeg kunne faktisk se blå himmel. Etter fire dager uten dusj og noe særlig vask så jeg egentlig litt frem til å reise igjen for å komme til Bumthang om ettermiddagen til å ta en dusj. Vi kunne i og for se dusje hjemme hos Tenzin, men jeg syntes det var bedre å bruke minst mulig vann og strøm mens jeg var der. Men, da vi var på vei til Bumthang foreslo Tenzin at vi kunne bo hos ei gårdsjente som er en av konas gode venninner. Han sa det var opp til meg, men han sa også at hun var fattig. Jeg har hele tiden sagt at jeg gjerne vil støtte, men helst de som ikke har så mye fremfor å gi til dem som har, så sånn sett var dette egentlig en ganske god ide.  Jeg tenkte at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg til en slik opplevelse.

Nå er vi da fremme. Vi kjørte noen kilometer fra Jakar på en ganske elendig vei sammenlignet med det vi har kjørt på før. Siste biten måtte vi gå. Huset er fint, men doen er ute, du må ned en bratt trapp og gå et stykke for å komme dit. Vasking foregår også utendørs i en god gammeldags stålbalje. På soverommet hvor jeg skal ligge er ikke vinduene tette. Hun som bor her er veldig hyggelig, men jeg tror en natt her blir mer enn nok for meg. Jeg må ofte opp om natta på do og det er ikke så reint uproblematisk i disse omgivelsene. Dessuten er jeg RIMELIG sulten på en skikkelig dusj snart. Jeg kan tenke meg at dette huset vil være noe i nærheten av 1800-tallet standardmessig i Norge, med unntak av at det er TV her og elektrisitet.

8.7.2012

Ah, kl er 7 ENDELIG! Jeg fikk faktisk sove når jeg først sovna rundt midnatt. Det hadde jeg aldri trodd ville skje. Nå er jeg glad det er morgen. Som ellers i Bhutan er senga her knallhard og jeg har ikke så reint lite vondt i ryggen. Det var så vidt jeg klarte å komme meg opp. Egentlig er det jo litt fint her og, våknet til hanegal og greier, men likevel utrolig glad for å dra snart! Jeg håper bare ikke de insisterer på at vi skal bli en natt til. Vi betaler jo for oss, men jeg nekter blankt å være her en natt til.

Jeg betalte den fattige bondejenta 1500. Det er kanskje rundt 170 kroner. Hun gav oss jo husly, mat og jeg fikk til og med teblader og bhutansk ost til å ta med hjem av henne. Hun var veldig snill og meget hyggelig, og veldig fattig så hun fortjente pengene. Men likevel, for et sted!

Så startet dagens lille drama. Bankkortet mitt var borte. Jeg mente jeg hadde tatt det med fra minibanken, men nå ble jeg i tvil. Vi lette gjennom alt. Ikke var det i bilen heller. Da vi skulle dra så vi en del folk fra kongefamilien. De har et enkelt feriehus i Bumthang like ved der vi var. På veien var vi innom et tempel og der traff vi igjen hele det kongelige følget.  De kongelige i Bhutan har definitivt en helt annen nærhet til folket enn det vi er vant til med i Europa.

Vi dro så til minibanken og der spurte Tenzin noen sikkerhetsfolk utenfor om de kunne se etter om de hadde kortet mitt. Og WOW, det hadde de. Helt utrolig! Jeg ble så glad og veldig letta. Så jeg gav dem 1000 ngultrum. Jeg traff igjen disse vaktene på ettermiddagen da jeg gikk rundt i gatene her, og de hilste og var så hyggelige. Jeg tror de var veldig glade for de 1000, men for meg er det 143 kroner bare, og de fant tross alt bankkortet mitt.

Etter dette dro vi og shoppet suvenirer hos en venninne av Tenzin som driver butikk. Jeg fikk veldig mye rabatt. Kort oppsummert for 1400 kroner fikk jeg altså 8 håndvevde løpere med mye mønster, et håndvevd silkeskjerf, et håndvevd bomullskjerf og to t-skjorter. Vevinga i denne regionen er ganske grov. Ikke helt det jeg liker. Klærne blir gjerne tyngre og kraftigere.

På ettermiddagen dro vi innom to templer. Det ene var bygget av Songtsen Gampo. Han er den første tibetanske kongen og for den som kan en del om buddhisme var  jo dette et spennende besøk. Det sies at Songtsen Gampo bygget 108 templer i løpet av kun en dag. Tre av disse ligger i Bhutan, noen i Nepal og de aller fleste i Tibet. Siden  Songtsen Gampo ikke en gang har vært i Bhutan er jo dette et mirakel, og det er nettopp det bhutaneserne tror; at dette er et mirakel.

Etterpå dro vi til et annet tempel, som er veldig hellig siden det var her Guru Rinpoche først kom i Bhutan. Her satt han i en grotte og mediterte. Det var ganske fantastisk å se. Men igjen, du bør nok kunne en del om buddhisme for å få noe særlig utbytte av dette. Jeg kan en del, men hadde jeg kunnet mye mer ville nok dette vært mye større også for meg. Jeg har jo bare et semesterkurs ved UiO i  buddhisme og det holder ikke i det store og hele, men det hjelper hvertfall noe. På dette stedet finnes også en vannkilde med hellig vann. Der fikk jeg vasket ansiktet, samt tatt med noe tilbake til Norge. Her kom folk å fylte opp vannflasker i stort monn. Hellig vann skal man ikke kimse av i Bhutan.

I morgen går turen tilbake til Thimpu. Regner med å starte 5.30….det er en lang vei og ikke den aller beste vei. Når du må kjøre 30 km i timen tar det sin tid, og vi skal antagelig stoppe noen steder på veien også.

I natt ligger jeg på et veldig fint lite gjestehus og er sjeleglad for det. Jeg har fått dusja, i kaldt vann og uten såpe, men det var mer enn godt nok for meg etter ikke å ha vaska meg noe særlig på ca. 5 dager. Det er et veldig hyggelig gjestehus med trevegger og tregulv og en liten vedovn (pokari) på rommet. Sola har stort sett skint i hele dag også. Så det har vært to fine dager i Bumthang.

9.07.2012

Tilbake i Thimpu etter 13 timer på tur. Tenzin var veldig sliten og det var jeg også. Nå har for øvrig hundelevenet startet for natten. På veien hit har vi fått sett mye. Fint vær i dag og utsikten kan man ikke klage på.  Vi punkterte et hjul underveis så i morgen må Tenzin kjøpe nye dekk. Veiene her er tøffe for en bil, og vi så flere som hadde mindre uhell underveis.

Vi startet fra Jakar 5.30 i dag morges. Burde jo komme til Thimpu før mørket faller på og vi var fremme ca. 18.30. Nå er det mindre enn en uke igjen her. Det er veldig trist egentlig. Jeg ser for meg at det kan bli litt nedtur i Kathmandu etter denne opplevelsen. En annen ting som er litt trist med denne turen er at når jeg reiser rundt i Bhutan får jeg en sterk fornemmelse av at dette er slik Tibet kunne vært, med visse nyanser selvfølgelig, om landet ikke hadde blitt okkupert av Kina. Jeg spurte Tenzin om han hadde vært i Tibet, men han mente det ville bli veldig vanskelig da han har et navn som lyder veldig tibetansk og kan jo utseendemessig gå for å være tibetaner. Fra Punakhadalen hvor vi var i dag ville det tatt to dager å gå til Tibet sa Tenzin. Tibet er nære, men likevel så utrolig langt i fra…på flere måter. Enda godt at Bhutan er med i FN der det ligger utsatt til mellom to stormakter; India og Kina.

Oppsummering fra de to siste dagene

5.7.2012

Tidlig morgen. Var opp 5.45. Tenzin kom 6.15. Vi begynte deretter kjøreturen mot sentrale Bhutan og hans hjemsted Tongsa. Jeg hadde hørt at veien i Bhutan skulle være elendige og livsfarlige og var innstilt på det aller verste, og det var kanskje derfor jeg ikke syntes de var så ille. Jeg mener sammenlignet med standard som vi er vant til er det ille, men det var da i aller høyeste grad framkommelig og dette til tross for regntid. Og Tenzin er en MEGET god sjåfør.

Første stopp var i Hongtsho. Her måtte vi vise frem papirer for immigrasjon som jeg hadde fått på onsdag. Uten de papirene kunne vi ikke reist østover. Det holder altså ikke bare med visum i dette landet. I Hongtsho bor det også veldig mange tibetanere som har flyktet fra Tibet. De har fått et område her av den bhutanesiske kongen/regjeringen/landet Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har et inntrykk av at det kan være lettere å krysse grensen fra Tibet via Bhutan enn for eksempel Nepal. Du trenger hvertfall ikke frykte for at du blir sendt tilbake til Tibet, slik som ofte skjer i Nepal. Det er muligens en mer hasardiøs ferd over fjellene til Bhutan og ingen veier, men den kan muligens være verdt det.

På veien var det utrolig mange grønnsaks og fruktselgere. Alt organisk dyrket. Agurken for eksempel var i en helt annen liga enn det vi får tak i hjemme i Norge. Vi krysset Docu La Passet på 3140 meter før ferden gikk videre til Lobesa hvor vi spiste forkost. Det var det mye varmere enn i Thimpu. Det ligger lenger mot sør. Vi kjørte videre forbi Wangdue Dzong som brant ned for noen uker siden, og som er noe bhutansere opplever som en forferdelig tragedie. Ja, kongen er selvfølgelig også veldig deprimert! Det kan vel kanskje sammenlignes med at slottet i Oslo skulle brenne ned til grunnen, eller Akershus festning. Brannen startet mest sannsynlig på grunn av elektrisk feil og Wangdue Dzong ligger slik til at brannmannskaper ikke vil nå opp dit. Turen gikk videre på bratte og til tider smale veier. Mye vei arbeid så vi underveis. Noen utsikt var det ikke snakk om da det var tåke i bøtter og spann. Det var kanskje like greit for da så du heller ikke alltid hvor stupbratt det var ned fra veien. PÅ vei opp til Pele La passet på 3420 traff vi en gjeng ”white longur” og på ca. 3000 moh. vokste det masse ville markjordbær som jeg kunne spise av. De var ordentlig friske og gode. I øsende regnvær bar det videre til Trongsa, hvor vi spiste momo for lunsj, handlet litt og dro til Tenzin. Tenzin har 23 kilometer hver vei for å komme til butikk. Vi kunne kjøre nesten helt fram, men for å komme helt ned til huset måtte vi ned en veldig bratt stil. Vi ble møtte av kone, svigerinne, nevø og svigermor da vi kom. Jeg var helt utslitt da jeg kom fram. Det føltes som om influensa var på full vei. Hele kroppen var vond, hodet tungt og nakken stiv. Jeg var sår i halsen. Jeg tror halsen skyldes været og allergi, og resten skylder jeg på en meget tøff kjøretur. Jeg la meg derfor tidlig. 20.30 etter middag. I løpet av natta var jeg ikke i særlig form. Det hjalp heller ikke på at sengene i Bhutan er som stein og at halvparten av sengeplankene i halve senga datt ut i løpet av natt slik at jeg ble liggende i en skråstillig mesteparten av natta.

Om kvelden fikk jeg også kira som jeg hadde planlagt å kjøpe i Bhutan. En venninne av kona til Tenzin som er ganske fattig syr kiraer og kona til Tenzin hjelper med å selge. Jeg synes det er bra at når jeg først skal kjøpe noe kan pengene gå til noen som virkelig trenger dem og ikke til turistbutikkene som sikkert tjener nok allerede. Kiraen er håndvevd silketråd og tar flere måneder å lage. Jakka og belte fikk jeg i gave av kona til Tenzin, og det er hun som har sydd jakka og vevd belte. Så det ble et veldig fint antrekk og veldig personlig.

Kona og søsteren til Tenzin snakker forøvrig godt engelsk, så det er lite problemer med kommunikasjon!

Forresten, Tenzin hjemsted (det vil si der han er født og oppvokst) er Trashi Yangtse helt øst i Bhutan. Foreldrene hans bor her fortsatt. Det tar to dager med buss for å komme dit fra Thimpu (hovedstaden ) og deretetr må foreldrene hans gå/klatre i 4 timer får å komme til sitt hus. Kona til Tenzin sa til meg at det er mer klatring enn gåing og det kan jeg tenke meg når jeg sre hvor hus ligegr i dette landet og hvor lite veier det er. Moren til Tenzin er 59 år og faren 60 år. Jeg kan ikke si annet enn at det er imponerende!

6.7.2012.

I dag tidlig var formen en god del bedre. Vi spiste en nokså sen frokost før vi skiftet til kira og gho og dro til dette klosteret ca. 20 kilometer unna hvor det holder til ca. 100 nonner. Vi dro alle sammen, bortsett fra nevøen til Tenzin. Det var veldig interessant og alle der var hyggelige. De skulle egentlig ha en piknik ute i dag, men på grunn av regnet ble det avlyst og vi ble i stedet invitert på lunsj der. De serverte veldig god mat og det var en veldig fin opplevelse. Jeg så også at det var en vestlig nonne der. For meg er det helt ufattelig hvordan noen kan vie livet sitt til å være nonne, men på den annen side har jeg enorm respekt for de som gjør det. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier klart det selv. Kanskje for et år, men aldri for et helt liv.

Apropos internnett. Hjemme hos Tenzin er det trådløst nett. Det må jeg si var veldig uventa. Derfor noen flere oppdateringer enn det jeg regnet med å gi.

Bilder fra Bhutan 2012

Et lite utvalg bilder fra Bhutan

Land of the Dragon - Thimpu

4.7.2012

I dag har vi vært rundt i Thimpu og sett veldig mye. Først dro vi til Nasjonalbiblioteket som huser verdens største bok som heter Bhutan og en hel haug med håndskrevne tibetanske skrifter. Flere etasjer og noen sinnsykt bratte trapper. Dette landet er definitivt ingen ting for handikappede elelr de med dårlig ben. Det er totalt uframkommelig for disse gruppene.

Etterpå dro vi på folkemuseum. Det var utrolig interessant med mange flott gamle ting. Noe var likt det vi har i Norge som for eksempel kinne, men mye var også forskjellig. Deretter dro vi til Traditional Medical Centre. Der kan bhutanesere møte opp å få utlevert gratis medisin, både tradisjonell og vestlig.

Vi var innom en stor stupa som kona til den tredje kongen som døde i 1972 fikk reist til minne over ham. Vi fikk også komme inn i stupaen og der fikk jeg også hellig vann jeg måtte drikke (til tross for at jeg ikke er buddhist). Det smakte ikke særlig godt, men skal vel på en måte rense meg da. Vi traff også en munk der som siterte ”Om Mani padme hum” som er en tibetansk mantra. Vi gikk sammen med ham og da vi var ferdig gav jeg ham 100 ngultrum. Da fikk både Tenzin og jeg et orange bånd som vi bærer rundt hånd eller hals og som skal forhindre oss fra ulykker etc.

Etter det igjen var vi innom sykehuset i Thimpu. Ikke helt samme standard som hjemme for å si det slik.

Senere ble det familiebesøk hos mor og far, søster og nevø som bor i et midlertidig hjem her i Thimpu. Jeg tror mange i Norge vill beskrevet stedet som veldig fattigslig, men de virket fornøyde og glade. Da vi var der var det fire menn som drev med religiøse ritualer i stua fordi søsteren til Tenzin ikke er helt i form. Der satt de og slo på en tromme og siterte religiøse skrifter fra 7 om morgenene til 18 om kvelden. Med innlagte pauser, men likevel. Dette skal forhåpentligvis hjelpe da. Vi spiste lunsj der og apropos mat så kom mageproblemene mine her i Bhutan umiddelbart etter første inntatte måltid. Men, men det er jo litt av sjarmen det ogsåJ

Etter familiebesøket gikk ture videre. Vi dro over på andre siden av elva da selveste dronningen til den gamle kongen (den tredje og bestemor til dagens konge) kom kjørende forbi oss. Og hvordan vi kunne vite at det var henne? Jo, i Bhutan kjører vanlige folk med bilskilter BP, kongelig med skilter BTH og taxier med skilter BT.

Vi var innom en møbelfabrikk. Treet er importert fra Malaysia og møblene var av meget god kvalitet.

Deretter dro vi opp på en av åssidene og gikk en kort tur blant tusenvis av bønneflagg. Mens vi var der kom regnet i bøtter og spann og vi dro tilbake til hotellet. Det var like greit for da kom omgang nummer to av mageproblemene. Nå sitter jeg her.  Tenzin måtte reise. Jeg skal ut og kjøpe noe å drikke og i morgen tidlig begynner vi på en lang kjøretur kl 6.

Jeg tror ikke det blir så mange flere oppdateringer fremover nå, men skal aldri si aldri...men, livet på bygda er ikke det samme ei heller i Bhutan;)

Thimpu

3.7.2012

Endelig fremme i Bhutan. Kom til flyplassen i Kathmandu klokka 8 i dag tidlig etter som den meget vennlige nepaleseren hadde sagt jeg skulle komme da, og  at man burde være tidlig ute for å sikre seg et vindussete på venstre side til utsikt mot verdens høyeste fjell. Jeg fikk beskjed om å vente , og vente gjorde jeg til 10.30. Da jeg gikk frem for å spørre om jeg nå kunne sjekke inn fikk jeg beskjed om at jeg var veldig sent ute. Har skjønt det slik at på flyplassen i Kathmandu bør du finne ut av ting selv. Traff en hyggelig canadisk jente ved navnet Madeleine som skulle være i Bhutan i 40 dager for å gjøre research til en oppgave hun skriver om bhutanesere, internett og ytringsfrihet. En time forsinka kom vi om bord på flyet og da skinte faktisk sola og vi så blå himmel. Ca. 20 personer om bord gjorde at vi kunne velge sete fritt. Propellflyet fra Druk Air tok av, men på grunn av skyene var det ingen fjell å se. Det var litt nedtur, men det tok seg sannelig opp ved innflyvning til Paro. Jeg er ikke flyredd og ble det ikke av dette heller, men det gav et sug i magen likevel. Det gav en slags følelse av å styrte mot bakken. Ingen sakte nedstgning her i gården. Ingenting for de med flyskrekk hvertfall. Høye fjell, åser og en meget kort rullebane gjør det meget vanskelig å lande på Paro International Airport, og pilotene må være spesieltrent, og fly med såkalt VFR (det vil si visuelt). De må med andre ord se rullebanen for å kunne lande. Der med er også sjansen for kansellerte fly ganske stor hvertfall i regntiden. Tenzin møtte meg på flyplassen. Immigrasjon og visumkontroll gikk om mulig enda lettere enn i Nepal. Bilen han hadde leid var solid og det kan kanskje trengs på veiene her. Veien mellom Paro og Thimpu var helt grei. Da vi kom til Thimpu hadde Tenzin glemt at privatbiler ikke har lov til å kjøre på de sentrale veiene i Bhutan mellom 8 og 18 på tirsdager. Dette er en regel innført for å minske på den globale forurensningen. Vi måtte derfor parkere og ta taxi den siste biten til hotellet.  Taxier med partall kunne nemlig kjøre og neste tirsdag er det taxier med oddetall sin tur.  Jeg ser for meg at dette kan bli en tur med veldig mange opplevelser og snodigheter jeg bare kunne drømt om ellers.

Vel installert på Hotell Tandin i sentrum av Thimpu har jeg fått en dusj i kaldt vann, og varmt vann i en kanne ved siden av. Hotellet er for øvrig helt fint og rommet er det største jeg noen gang har hatt på et hotell. Blir her i to netter før det bærer av gårde. Tenzin og jeg var ute og spiste i kveld. 10 kroner betalte jeg for en middag som jeg ble meget god og mett av. Ingen kan klage på prisnivået her hvertfall!