I dag har vi vært rundt i Thimpu og sett veldig mye. Først
dro vi til Nasjonalbiblioteket som huser verdens største bok som heter Bhutan
og en hel haug med håndskrevne tibetanske skrifter. Flere etasjer og noen
sinnsykt bratte trapper. Dette landet er definitivt ingen ting for handikappede
elelr de med dårlig ben. Det er totalt uframkommelig for disse gruppene.
Etterpå dro vi på folkemuseum. Det var utrolig interessant
med mange flott gamle ting. Noe var likt det vi har i Norge som for eksempel kinne,
men mye var også forskjellig. Deretter dro vi til Traditional Medical Centre.
Der kan bhutanesere møte opp å få utlevert gratis medisin, både tradisjonell og
vestlig.
Vi var innom en stor stupa som kona til den tredje kongen
som døde i 1972 fikk reist til minne over ham. Vi fikk også komme inn i stupaen
og der fikk jeg også hellig vann jeg måtte drikke (til tross for at jeg ikke er
buddhist). Det smakte ikke særlig godt, men skal vel på en måte rense meg da.
Vi traff også en munk der som siterte ”Om Mani padme hum” som er en tibetansk
mantra. Vi gikk sammen med ham og da vi var ferdig gav jeg ham 100 ngultrum. Da
fikk både Tenzin og jeg et orange bånd som vi bærer rundt hånd eller hals og
som skal forhindre oss fra ulykker etc.
Etter det igjen var vi innom sykehuset i Thimpu. Ikke helt
samme standard som hjemme for å si det slik.
Senere ble det familiebesøk hos mor og far, søster og nevø
som bor i et midlertidig hjem her i Thimpu. Jeg tror mange i Norge vill
beskrevet stedet som veldig fattigslig, men de virket fornøyde og glade. Da vi
var der var det fire menn som drev med religiøse ritualer i stua fordi søsteren
til Tenzin ikke er helt i form. Der satt de og slo på en tromme og siterte
religiøse skrifter fra 7 om morgenene til 18 om kvelden. Med innlagte pauser,
men likevel. Dette skal forhåpentligvis hjelpe da. Vi spiste lunsj der og
apropos mat så kom mageproblemene mine her i Bhutan umiddelbart etter første
inntatte måltid. Men, men det er jo litt av sjarmen det ogsåJ
Etter familiebesøket gikk ture videre. Vi dro over på andre
siden av elva da selveste dronningen til den gamle kongen (den tredje og
bestemor til dagens konge) kom kjørende forbi oss. Og hvordan vi kunne vite at
det var henne? Jo, i Bhutan kjører vanlige folk med bilskilter BP, kongelig med
skilter BTH og taxier med skilter BT.
Vi var innom en møbelfabrikk. Treet er importert fra
Malaysia og møblene var av meget god kvalitet.
Deretter dro vi opp på en av åssidene og gikk en kort tur
blant tusenvis av bønneflagg. Mens vi var der kom regnet i bøtter og spann og
vi dro tilbake til hotellet. Det var like greit for da kom omgang nummer to av
mageproblemene. Nå sitter jeg her.
Tenzin måtte reise. Jeg skal ut og kjøpe noe å drikke og i morgen tidlig
begynner vi på en lang kjøretur kl 6.
Jeg tror ikke det blir så mange flere oppdateringer fremover nå, men skal aldri si aldri...men, livet på bygda er ikke det samme ei heller i Bhutan;)
Og forresten gatehundene i Bhutan som det er en hel del av er noen murmeldyr om dagen, de ligger rett ut midt i veibanen, langs veiene, utenfor butikker osv, og så setter bjeffinga i gang for fullt på natterstid. Det kan være rimelig bråkete for å si det slik...
ReplyDelete