Opsummering

6.07.2012

Da har jeg lagt meg siste kvelden i Trongsa. I dag har jeg lært at det er i dette område tigrene befinner seg, og at en mann her i distriktet ble angrepet av en tiger i fjor. Men, selv om det er tigre her er det uhyre sjelden å se dem. Utover det har jeg lært at selv om det er internett her faller det ut og inn i tempo gigante. Strømmen går fra tid til annen og det er så fuktig her at man kan glemme å skrive på papir for de er for fuktige. Alt er rett og slett rått. Sånn sett er jeg litt glad for å reise videre i morgen.

I kveld har jeg også tatt livet av fire mygg, men det har jeg gjort i det skjulte. Her i huset vifter man fluene ut uansett hvor irriterende de er, for i følge buddhismen skal man ikke ta liv. Den myggen kunne jo ha vært bestemor. De blir jo gjenfødt. Men når det gjelder plagsomme insekter gir jeg blaffen i om det er det ene eller andre. Likevel respekterer jeg deres tro så høyt at jeg hvertfall ikke tar liv av det i deres påsyn.

7.7.2012

Da jeg våknet i dag tidlig var det sol og jeg kunne faktisk se blå himmel. Etter fire dager uten dusj og noe særlig vask så jeg egentlig litt frem til å reise igjen for å komme til Bumthang om ettermiddagen til å ta en dusj. Vi kunne i og for se dusje hjemme hos Tenzin, men jeg syntes det var bedre å bruke minst mulig vann og strøm mens jeg var der. Men, da vi var på vei til Bumthang foreslo Tenzin at vi kunne bo hos ei gårdsjente som er en av konas gode venninner. Han sa det var opp til meg, men han sa også at hun var fattig. Jeg har hele tiden sagt at jeg gjerne vil støtte, men helst de som ikke har så mye fremfor å gi til dem som har, så sånn sett var dette egentlig en ganske god ide.  Jeg tenkte at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg til en slik opplevelse.

Nå er vi da fremme. Vi kjørte noen kilometer fra Jakar på en ganske elendig vei sammenlignet med det vi har kjørt på før. Siste biten måtte vi gå. Huset er fint, men doen er ute, du må ned en bratt trapp og gå et stykke for å komme dit. Vasking foregår også utendørs i en god gammeldags stålbalje. På soverommet hvor jeg skal ligge er ikke vinduene tette. Hun som bor her er veldig hyggelig, men jeg tror en natt her blir mer enn nok for meg. Jeg må ofte opp om natta på do og det er ikke så reint uproblematisk i disse omgivelsene. Dessuten er jeg RIMELIG sulten på en skikkelig dusj snart. Jeg kan tenke meg at dette huset vil være noe i nærheten av 1800-tallet standardmessig i Norge, med unntak av at det er TV her og elektrisitet.

8.7.2012

Ah, kl er 7 ENDELIG! Jeg fikk faktisk sove når jeg først sovna rundt midnatt. Det hadde jeg aldri trodd ville skje. Nå er jeg glad det er morgen. Som ellers i Bhutan er senga her knallhard og jeg har ikke så reint lite vondt i ryggen. Det var så vidt jeg klarte å komme meg opp. Egentlig er det jo litt fint her og, våknet til hanegal og greier, men likevel utrolig glad for å dra snart! Jeg håper bare ikke de insisterer på at vi skal bli en natt til. Vi betaler jo for oss, men jeg nekter blankt å være her en natt til.

Jeg betalte den fattige bondejenta 1500. Det er kanskje rundt 170 kroner. Hun gav oss jo husly, mat og jeg fikk til og med teblader og bhutansk ost til å ta med hjem av henne. Hun var veldig snill og meget hyggelig, og veldig fattig så hun fortjente pengene. Men likevel, for et sted!

Så startet dagens lille drama. Bankkortet mitt var borte. Jeg mente jeg hadde tatt det med fra minibanken, men nå ble jeg i tvil. Vi lette gjennom alt. Ikke var det i bilen heller. Da vi skulle dra så vi en del folk fra kongefamilien. De har et enkelt feriehus i Bumthang like ved der vi var. På veien var vi innom et tempel og der traff vi igjen hele det kongelige følget.  De kongelige i Bhutan har definitivt en helt annen nærhet til folket enn det vi er vant til med i Europa.

Vi dro så til minibanken og der spurte Tenzin noen sikkerhetsfolk utenfor om de kunne se etter om de hadde kortet mitt. Og WOW, det hadde de. Helt utrolig! Jeg ble så glad og veldig letta. Så jeg gav dem 1000 ngultrum. Jeg traff igjen disse vaktene på ettermiddagen da jeg gikk rundt i gatene her, og de hilste og var så hyggelige. Jeg tror de var veldig glade for de 1000, men for meg er det 143 kroner bare, og de fant tross alt bankkortet mitt.

Etter dette dro vi og shoppet suvenirer hos en venninne av Tenzin som driver butikk. Jeg fikk veldig mye rabatt. Kort oppsummert for 1400 kroner fikk jeg altså 8 håndvevde løpere med mye mønster, et håndvevd silkeskjerf, et håndvevd bomullskjerf og to t-skjorter. Vevinga i denne regionen er ganske grov. Ikke helt det jeg liker. Klærne blir gjerne tyngre og kraftigere.

På ettermiddagen dro vi innom to templer. Det ene var bygget av Songtsen Gampo. Han er den første tibetanske kongen og for den som kan en del om buddhisme var  jo dette et spennende besøk. Det sies at Songtsen Gampo bygget 108 templer i løpet av kun en dag. Tre av disse ligger i Bhutan, noen i Nepal og de aller fleste i Tibet. Siden  Songtsen Gampo ikke en gang har vært i Bhutan er jo dette et mirakel, og det er nettopp det bhutaneserne tror; at dette er et mirakel.

Etterpå dro vi til et annet tempel, som er veldig hellig siden det var her Guru Rinpoche først kom i Bhutan. Her satt han i en grotte og mediterte. Det var ganske fantastisk å se. Men igjen, du bør nok kunne en del om buddhisme for å få noe særlig utbytte av dette. Jeg kan en del, men hadde jeg kunnet mye mer ville nok dette vært mye større også for meg. Jeg har jo bare et semesterkurs ved UiO i  buddhisme og det holder ikke i det store og hele, men det hjelper hvertfall noe. På dette stedet finnes også en vannkilde med hellig vann. Der fikk jeg vasket ansiktet, samt tatt med noe tilbake til Norge. Her kom folk å fylte opp vannflasker i stort monn. Hellig vann skal man ikke kimse av i Bhutan.

I morgen går turen tilbake til Thimpu. Regner med å starte 5.30….det er en lang vei og ikke den aller beste vei. Når du må kjøre 30 km i timen tar det sin tid, og vi skal antagelig stoppe noen steder på veien også.

I natt ligger jeg på et veldig fint lite gjestehus og er sjeleglad for det. Jeg har fått dusja, i kaldt vann og uten såpe, men det var mer enn godt nok for meg etter ikke å ha vaska meg noe særlig på ca. 5 dager. Det er et veldig hyggelig gjestehus med trevegger og tregulv og en liten vedovn (pokari) på rommet. Sola har stort sett skint i hele dag også. Så det har vært to fine dager i Bumthang.

9.07.2012

Tilbake i Thimpu etter 13 timer på tur. Tenzin var veldig sliten og det var jeg også. Nå har for øvrig hundelevenet startet for natten. På veien hit har vi fått sett mye. Fint vær i dag og utsikten kan man ikke klage på.  Vi punkterte et hjul underveis så i morgen må Tenzin kjøpe nye dekk. Veiene her er tøffe for en bil, og vi så flere som hadde mindre uhell underveis.

Vi startet fra Jakar 5.30 i dag morges. Burde jo komme til Thimpu før mørket faller på og vi var fremme ca. 18.30. Nå er det mindre enn en uke igjen her. Det er veldig trist egentlig. Jeg ser for meg at det kan bli litt nedtur i Kathmandu etter denne opplevelsen. En annen ting som er litt trist med denne turen er at når jeg reiser rundt i Bhutan får jeg en sterk fornemmelse av at dette er slik Tibet kunne vært, med visse nyanser selvfølgelig, om landet ikke hadde blitt okkupert av Kina. Jeg spurte Tenzin om han hadde vært i Tibet, men han mente det ville bli veldig vanskelig da han har et navn som lyder veldig tibetansk og kan jo utseendemessig gå for å være tibetaner. Fra Punakhadalen hvor vi var i dag ville det tatt to dager å gå til Tibet sa Tenzin. Tibet er nære, men likevel så utrolig langt i fra…på flere måter. Enda godt at Bhutan er med i FN der det ligger utsatt til mellom to stormakter; India og Kina.