Kathmandu

Lege siden jeg har skrevet noe her. Det skyldes til dels ingen eller dårlig nettilgang.
Vel, nå er jeg i Kathmandu, byen både Gud og Buddha og alle andre glemte. Nei, fra spøk til alvor; å reise fra Bhutan og hit var som å reise fra himmel til hel.....
Ja, jeg liker meg ikke nevneverdig godt på dette stedet. Mye fint å oppleve i Nepal, helt sikkert, men men Kathmandu er et sted jeg ikke skal tilbake til, i såfall kun for mellomlanding og transitt for å reise videre til andre steder.
Dessuten hva er feil med dette landet? Tibetanerne her får ikke lov til å feire Dalai Lamas fødeslsdag, ikke får de feire tibetansk nyttår også videre. Men, nepaleserne selge bøker om og med Dalai Lama og Tibet i hopetall, de selger tangkha og tibetanske smykker, de skor seg så det står etter på Tibet. Hva  i svarte svingende er det for noe? Jeg kjenner jeg blir forbanna. Så de første dagene jeg var her gikk jeg virkelig inn for å finne noen tibetanere jeg eventuelt kunne handle av. Jeg gir ikke en eneste rupee til disse andre som utnytter Tibet for alt det er verdt. Man blir rett og slett kvalm av hele greia. I 2005/06 sparket jo også Nepal ut Dalai Lamas representant (Office of Tibet) her i Kathmandu.
Nok om det. Kathmandu er en forurensa, skitten og bråkete by. Det gamle kongelige palasset som nå er museum var da enda noe å se. Det var faktisk interessant, men bortsett fra det er det ikke mye hyggelig å melde herfra.
Just press the DISLIKE button:-)

Opsummering

6.07.2012

Da har jeg lagt meg siste kvelden i Trongsa. I dag har jeg lært at det er i dette område tigrene befinner seg, og at en mann her i distriktet ble angrepet av en tiger i fjor. Men, selv om det er tigre her er det uhyre sjelden å se dem. Utover det har jeg lært at selv om det er internett her faller det ut og inn i tempo gigante. Strømmen går fra tid til annen og det er så fuktig her at man kan glemme å skrive på papir for de er for fuktige. Alt er rett og slett rått. Sånn sett er jeg litt glad for å reise videre i morgen.

I kveld har jeg også tatt livet av fire mygg, men det har jeg gjort i det skjulte. Her i huset vifter man fluene ut uansett hvor irriterende de er, for i følge buddhismen skal man ikke ta liv. Den myggen kunne jo ha vært bestemor. De blir jo gjenfødt. Men når det gjelder plagsomme insekter gir jeg blaffen i om det er det ene eller andre. Likevel respekterer jeg deres tro så høyt at jeg hvertfall ikke tar liv av det i deres påsyn.

7.7.2012

Da jeg våknet i dag tidlig var det sol og jeg kunne faktisk se blå himmel. Etter fire dager uten dusj og noe særlig vask så jeg egentlig litt frem til å reise igjen for å komme til Bumthang om ettermiddagen til å ta en dusj. Vi kunne i og for se dusje hjemme hos Tenzin, men jeg syntes det var bedre å bruke minst mulig vann og strøm mens jeg var der. Men, da vi var på vei til Bumthang foreslo Tenzin at vi kunne bo hos ei gårdsjente som er en av konas gode venninner. Han sa det var opp til meg, men han sa også at hun var fattig. Jeg har hele tiden sagt at jeg gjerne vil støtte, men helst de som ikke har så mye fremfor å gi til dem som har, så sånn sett var dette egentlig en ganske god ide.  Jeg tenkte at jeg ikke kunne la muligheten gå fra meg til en slik opplevelse.

Nå er vi da fremme. Vi kjørte noen kilometer fra Jakar på en ganske elendig vei sammenlignet med det vi har kjørt på før. Siste biten måtte vi gå. Huset er fint, men doen er ute, du må ned en bratt trapp og gå et stykke for å komme dit. Vasking foregår også utendørs i en god gammeldags stålbalje. På soverommet hvor jeg skal ligge er ikke vinduene tette. Hun som bor her er veldig hyggelig, men jeg tror en natt her blir mer enn nok for meg. Jeg må ofte opp om natta på do og det er ikke så reint uproblematisk i disse omgivelsene. Dessuten er jeg RIMELIG sulten på en skikkelig dusj snart. Jeg kan tenke meg at dette huset vil være noe i nærheten av 1800-tallet standardmessig i Norge, med unntak av at det er TV her og elektrisitet.

8.7.2012

Ah, kl er 7 ENDELIG! Jeg fikk faktisk sove når jeg først sovna rundt midnatt. Det hadde jeg aldri trodd ville skje. Nå er jeg glad det er morgen. Som ellers i Bhutan er senga her knallhard og jeg har ikke så reint lite vondt i ryggen. Det var så vidt jeg klarte å komme meg opp. Egentlig er det jo litt fint her og, våknet til hanegal og greier, men likevel utrolig glad for å dra snart! Jeg håper bare ikke de insisterer på at vi skal bli en natt til. Vi betaler jo for oss, men jeg nekter blankt å være her en natt til.

Jeg betalte den fattige bondejenta 1500. Det er kanskje rundt 170 kroner. Hun gav oss jo husly, mat og jeg fikk til og med teblader og bhutansk ost til å ta med hjem av henne. Hun var veldig snill og meget hyggelig, og veldig fattig så hun fortjente pengene. Men likevel, for et sted!

Så startet dagens lille drama. Bankkortet mitt var borte. Jeg mente jeg hadde tatt det med fra minibanken, men nå ble jeg i tvil. Vi lette gjennom alt. Ikke var det i bilen heller. Da vi skulle dra så vi en del folk fra kongefamilien. De har et enkelt feriehus i Bumthang like ved der vi var. På veien var vi innom et tempel og der traff vi igjen hele det kongelige følget.  De kongelige i Bhutan har definitivt en helt annen nærhet til folket enn det vi er vant til med i Europa.

Vi dro så til minibanken og der spurte Tenzin noen sikkerhetsfolk utenfor om de kunne se etter om de hadde kortet mitt. Og WOW, det hadde de. Helt utrolig! Jeg ble så glad og veldig letta. Så jeg gav dem 1000 ngultrum. Jeg traff igjen disse vaktene på ettermiddagen da jeg gikk rundt i gatene her, og de hilste og var så hyggelige. Jeg tror de var veldig glade for de 1000, men for meg er det 143 kroner bare, og de fant tross alt bankkortet mitt.

Etter dette dro vi og shoppet suvenirer hos en venninne av Tenzin som driver butikk. Jeg fikk veldig mye rabatt. Kort oppsummert for 1400 kroner fikk jeg altså 8 håndvevde løpere med mye mønster, et håndvevd silkeskjerf, et håndvevd bomullskjerf og to t-skjorter. Vevinga i denne regionen er ganske grov. Ikke helt det jeg liker. Klærne blir gjerne tyngre og kraftigere.

På ettermiddagen dro vi innom to templer. Det ene var bygget av Songtsen Gampo. Han er den første tibetanske kongen og for den som kan en del om buddhisme var  jo dette et spennende besøk. Det sies at Songtsen Gampo bygget 108 templer i løpet av kun en dag. Tre av disse ligger i Bhutan, noen i Nepal og de aller fleste i Tibet. Siden  Songtsen Gampo ikke en gang har vært i Bhutan er jo dette et mirakel, og det er nettopp det bhutaneserne tror; at dette er et mirakel.

Etterpå dro vi til et annet tempel, som er veldig hellig siden det var her Guru Rinpoche først kom i Bhutan. Her satt han i en grotte og mediterte. Det var ganske fantastisk å se. Men igjen, du bør nok kunne en del om buddhisme for å få noe særlig utbytte av dette. Jeg kan en del, men hadde jeg kunnet mye mer ville nok dette vært mye større også for meg. Jeg har jo bare et semesterkurs ved UiO i  buddhisme og det holder ikke i det store og hele, men det hjelper hvertfall noe. På dette stedet finnes også en vannkilde med hellig vann. Der fikk jeg vasket ansiktet, samt tatt med noe tilbake til Norge. Her kom folk å fylte opp vannflasker i stort monn. Hellig vann skal man ikke kimse av i Bhutan.

I morgen går turen tilbake til Thimpu. Regner med å starte 5.30….det er en lang vei og ikke den aller beste vei. Når du må kjøre 30 km i timen tar det sin tid, og vi skal antagelig stoppe noen steder på veien også.

I natt ligger jeg på et veldig fint lite gjestehus og er sjeleglad for det. Jeg har fått dusja, i kaldt vann og uten såpe, men det var mer enn godt nok for meg etter ikke å ha vaska meg noe særlig på ca. 5 dager. Det er et veldig hyggelig gjestehus med trevegger og tregulv og en liten vedovn (pokari) på rommet. Sola har stort sett skint i hele dag også. Så det har vært to fine dager i Bumthang.

9.07.2012

Tilbake i Thimpu etter 13 timer på tur. Tenzin var veldig sliten og det var jeg også. Nå har for øvrig hundelevenet startet for natten. På veien hit har vi fått sett mye. Fint vær i dag og utsikten kan man ikke klage på.  Vi punkterte et hjul underveis så i morgen må Tenzin kjøpe nye dekk. Veiene her er tøffe for en bil, og vi så flere som hadde mindre uhell underveis.

Vi startet fra Jakar 5.30 i dag morges. Burde jo komme til Thimpu før mørket faller på og vi var fremme ca. 18.30. Nå er det mindre enn en uke igjen her. Det er veldig trist egentlig. Jeg ser for meg at det kan bli litt nedtur i Kathmandu etter denne opplevelsen. En annen ting som er litt trist med denne turen er at når jeg reiser rundt i Bhutan får jeg en sterk fornemmelse av at dette er slik Tibet kunne vært, med visse nyanser selvfølgelig, om landet ikke hadde blitt okkupert av Kina. Jeg spurte Tenzin om han hadde vært i Tibet, men han mente det ville bli veldig vanskelig da han har et navn som lyder veldig tibetansk og kan jo utseendemessig gå for å være tibetaner. Fra Punakhadalen hvor vi var i dag ville det tatt to dager å gå til Tibet sa Tenzin. Tibet er nære, men likevel så utrolig langt i fra…på flere måter. Enda godt at Bhutan er med i FN der det ligger utsatt til mellom to stormakter; India og Kina.

Oppsummering fra de to siste dagene

5.7.2012

Tidlig morgen. Var opp 5.45. Tenzin kom 6.15. Vi begynte deretter kjøreturen mot sentrale Bhutan og hans hjemsted Tongsa. Jeg hadde hørt at veien i Bhutan skulle være elendige og livsfarlige og var innstilt på det aller verste, og det var kanskje derfor jeg ikke syntes de var så ille. Jeg mener sammenlignet med standard som vi er vant til er det ille, men det var da i aller høyeste grad framkommelig og dette til tross for regntid. Og Tenzin er en MEGET god sjåfør.

Første stopp var i Hongtsho. Her måtte vi vise frem papirer for immigrasjon som jeg hadde fått på onsdag. Uten de papirene kunne vi ikke reist østover. Det holder altså ikke bare med visum i dette landet. I Hongtsho bor det også veldig mange tibetanere som har flyktet fra Tibet. De har fått et område her av den bhutanesiske kongen/regjeringen/landet Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg har et inntrykk av at det kan være lettere å krysse grensen fra Tibet via Bhutan enn for eksempel Nepal. Du trenger hvertfall ikke frykte for at du blir sendt tilbake til Tibet, slik som ofte skjer i Nepal. Det er muligens en mer hasardiøs ferd over fjellene til Bhutan og ingen veier, men den kan muligens være verdt det.

På veien var det utrolig mange grønnsaks og fruktselgere. Alt organisk dyrket. Agurken for eksempel var i en helt annen liga enn det vi får tak i hjemme i Norge. Vi krysset Docu La Passet på 3140 meter før ferden gikk videre til Lobesa hvor vi spiste forkost. Det var det mye varmere enn i Thimpu. Det ligger lenger mot sør. Vi kjørte videre forbi Wangdue Dzong som brant ned for noen uker siden, og som er noe bhutansere opplever som en forferdelig tragedie. Ja, kongen er selvfølgelig også veldig deprimert! Det kan vel kanskje sammenlignes med at slottet i Oslo skulle brenne ned til grunnen, eller Akershus festning. Brannen startet mest sannsynlig på grunn av elektrisk feil og Wangdue Dzong ligger slik til at brannmannskaper ikke vil nå opp dit. Turen gikk videre på bratte og til tider smale veier. Mye vei arbeid så vi underveis. Noen utsikt var det ikke snakk om da det var tåke i bøtter og spann. Det var kanskje like greit for da så du heller ikke alltid hvor stupbratt det var ned fra veien. PÅ vei opp til Pele La passet på 3420 traff vi en gjeng ”white longur” og på ca. 3000 moh. vokste det masse ville markjordbær som jeg kunne spise av. De var ordentlig friske og gode. I øsende regnvær bar det videre til Trongsa, hvor vi spiste momo for lunsj, handlet litt og dro til Tenzin. Tenzin har 23 kilometer hver vei for å komme til butikk. Vi kunne kjøre nesten helt fram, men for å komme helt ned til huset måtte vi ned en veldig bratt stil. Vi ble møtte av kone, svigerinne, nevø og svigermor da vi kom. Jeg var helt utslitt da jeg kom fram. Det føltes som om influensa var på full vei. Hele kroppen var vond, hodet tungt og nakken stiv. Jeg var sår i halsen. Jeg tror halsen skyldes været og allergi, og resten skylder jeg på en meget tøff kjøretur. Jeg la meg derfor tidlig. 20.30 etter middag. I løpet av natta var jeg ikke i særlig form. Det hjalp heller ikke på at sengene i Bhutan er som stein og at halvparten av sengeplankene i halve senga datt ut i løpet av natt slik at jeg ble liggende i en skråstillig mesteparten av natta.

Om kvelden fikk jeg også kira som jeg hadde planlagt å kjøpe i Bhutan. En venninne av kona til Tenzin som er ganske fattig syr kiraer og kona til Tenzin hjelper med å selge. Jeg synes det er bra at når jeg først skal kjøpe noe kan pengene gå til noen som virkelig trenger dem og ikke til turistbutikkene som sikkert tjener nok allerede. Kiraen er håndvevd silketråd og tar flere måneder å lage. Jakka og belte fikk jeg i gave av kona til Tenzin, og det er hun som har sydd jakka og vevd belte. Så det ble et veldig fint antrekk og veldig personlig.

Kona og søsteren til Tenzin snakker forøvrig godt engelsk, så det er lite problemer med kommunikasjon!

Forresten, Tenzin hjemsted (det vil si der han er født og oppvokst) er Trashi Yangtse helt øst i Bhutan. Foreldrene hans bor her fortsatt. Det tar to dager med buss for å komme dit fra Thimpu (hovedstaden ) og deretetr må foreldrene hans gå/klatre i 4 timer får å komme til sitt hus. Kona til Tenzin sa til meg at det er mer klatring enn gåing og det kan jeg tenke meg når jeg sre hvor hus ligegr i dette landet og hvor lite veier det er. Moren til Tenzin er 59 år og faren 60 år. Jeg kan ikke si annet enn at det er imponerende!

6.7.2012.

I dag tidlig var formen en god del bedre. Vi spiste en nokså sen frokost før vi skiftet til kira og gho og dro til dette klosteret ca. 20 kilometer unna hvor det holder til ca. 100 nonner. Vi dro alle sammen, bortsett fra nevøen til Tenzin. Det var veldig interessant og alle der var hyggelige. De skulle egentlig ha en piknik ute i dag, men på grunn av regnet ble det avlyst og vi ble i stedet invitert på lunsj der. De serverte veldig god mat og det var en veldig fin opplevelse. Jeg så også at det var en vestlig nonne der. For meg er det helt ufattelig hvordan noen kan vie livet sitt til å være nonne, men på den annen side har jeg enorm respekt for de som gjør det. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier klart det selv. Kanskje for et år, men aldri for et helt liv.

Apropos internnett. Hjemme hos Tenzin er det trådløst nett. Det må jeg si var veldig uventa. Derfor noen flere oppdateringer enn det jeg regnet med å gi.

Bilder fra Bhutan 2012

Et lite utvalg bilder fra Bhutan

Land of the Dragon - Thimpu

4.7.2012

I dag har vi vært rundt i Thimpu og sett veldig mye. Først dro vi til Nasjonalbiblioteket som huser verdens største bok som heter Bhutan og en hel haug med håndskrevne tibetanske skrifter. Flere etasjer og noen sinnsykt bratte trapper. Dette landet er definitivt ingen ting for handikappede elelr de med dårlig ben. Det er totalt uframkommelig for disse gruppene.

Etterpå dro vi på folkemuseum. Det var utrolig interessant med mange flott gamle ting. Noe var likt det vi har i Norge som for eksempel kinne, men mye var også forskjellig. Deretter dro vi til Traditional Medical Centre. Der kan bhutanesere møte opp å få utlevert gratis medisin, både tradisjonell og vestlig.

Vi var innom en stor stupa som kona til den tredje kongen som døde i 1972 fikk reist til minne over ham. Vi fikk også komme inn i stupaen og der fikk jeg også hellig vann jeg måtte drikke (til tross for at jeg ikke er buddhist). Det smakte ikke særlig godt, men skal vel på en måte rense meg da. Vi traff også en munk der som siterte ”Om Mani padme hum” som er en tibetansk mantra. Vi gikk sammen med ham og da vi var ferdig gav jeg ham 100 ngultrum. Da fikk både Tenzin og jeg et orange bånd som vi bærer rundt hånd eller hals og som skal forhindre oss fra ulykker etc.

Etter det igjen var vi innom sykehuset i Thimpu. Ikke helt samme standard som hjemme for å si det slik.

Senere ble det familiebesøk hos mor og far, søster og nevø som bor i et midlertidig hjem her i Thimpu. Jeg tror mange i Norge vill beskrevet stedet som veldig fattigslig, men de virket fornøyde og glade. Da vi var der var det fire menn som drev med religiøse ritualer i stua fordi søsteren til Tenzin ikke er helt i form. Der satt de og slo på en tromme og siterte religiøse skrifter fra 7 om morgenene til 18 om kvelden. Med innlagte pauser, men likevel. Dette skal forhåpentligvis hjelpe da. Vi spiste lunsj der og apropos mat så kom mageproblemene mine her i Bhutan umiddelbart etter første inntatte måltid. Men, men det er jo litt av sjarmen det ogsåJ

Etter familiebesøket gikk ture videre. Vi dro over på andre siden av elva da selveste dronningen til den gamle kongen (den tredje og bestemor til dagens konge) kom kjørende forbi oss. Og hvordan vi kunne vite at det var henne? Jo, i Bhutan kjører vanlige folk med bilskilter BP, kongelig med skilter BTH og taxier med skilter BT.

Vi var innom en møbelfabrikk. Treet er importert fra Malaysia og møblene var av meget god kvalitet.

Deretter dro vi opp på en av åssidene og gikk en kort tur blant tusenvis av bønneflagg. Mens vi var der kom regnet i bøtter og spann og vi dro tilbake til hotellet. Det var like greit for da kom omgang nummer to av mageproblemene. Nå sitter jeg her.  Tenzin måtte reise. Jeg skal ut og kjøpe noe å drikke og i morgen tidlig begynner vi på en lang kjøretur kl 6.

Jeg tror ikke det blir så mange flere oppdateringer fremover nå, men skal aldri si aldri...men, livet på bygda er ikke det samme ei heller i Bhutan;)

Thimpu

3.7.2012

Endelig fremme i Bhutan. Kom til flyplassen i Kathmandu klokka 8 i dag tidlig etter som den meget vennlige nepaleseren hadde sagt jeg skulle komme da, og  at man burde være tidlig ute for å sikre seg et vindussete på venstre side til utsikt mot verdens høyeste fjell. Jeg fikk beskjed om å vente , og vente gjorde jeg til 10.30. Da jeg gikk frem for å spørre om jeg nå kunne sjekke inn fikk jeg beskjed om at jeg var veldig sent ute. Har skjønt det slik at på flyplassen i Kathmandu bør du finne ut av ting selv. Traff en hyggelig canadisk jente ved navnet Madeleine som skulle være i Bhutan i 40 dager for å gjøre research til en oppgave hun skriver om bhutanesere, internett og ytringsfrihet. En time forsinka kom vi om bord på flyet og da skinte faktisk sola og vi så blå himmel. Ca. 20 personer om bord gjorde at vi kunne velge sete fritt. Propellflyet fra Druk Air tok av, men på grunn av skyene var det ingen fjell å se. Det var litt nedtur, men det tok seg sannelig opp ved innflyvning til Paro. Jeg er ikke flyredd og ble det ikke av dette heller, men det gav et sug i magen likevel. Det gav en slags følelse av å styrte mot bakken. Ingen sakte nedstgning her i gården. Ingenting for de med flyskrekk hvertfall. Høye fjell, åser og en meget kort rullebane gjør det meget vanskelig å lande på Paro International Airport, og pilotene må være spesieltrent, og fly med såkalt VFR (det vil si visuelt). De må med andre ord se rullebanen for å kunne lande. Der med er også sjansen for kansellerte fly ganske stor hvertfall i regntiden. Tenzin møtte meg på flyplassen. Immigrasjon og visumkontroll gikk om mulig enda lettere enn i Nepal. Bilen han hadde leid var solid og det kan kanskje trengs på veiene her. Veien mellom Paro og Thimpu var helt grei. Da vi kom til Thimpu hadde Tenzin glemt at privatbiler ikke har lov til å kjøre på de sentrale veiene i Bhutan mellom 8 og 18 på tirsdager. Dette er en regel innført for å minske på den globale forurensningen. Vi måtte derfor parkere og ta taxi den siste biten til hotellet.  Taxier med partall kunne nemlig kjøre og neste tirsdag er det taxier med oddetall sin tur.  Jeg ser for meg at dette kan bli en tur med veldig mange opplevelser og snodigheter jeg bare kunne drømt om ellers.

Vel installert på Hotell Tandin i sentrum av Thimpu har jeg fått en dusj i kaldt vann, og varmt vann i en kanne ved siden av. Hotellet er for øvrig helt fint og rommet er det største jeg noen gang har hatt på et hotell. Blir her i to netter før det bærer av gårde. Tenzin og jeg var ute og spiste i kveld. 10 kroner betalte jeg for en middag som jeg ble meget god og mett av. Ingen kan klage på prisnivået her hvertfall!

Snart på tur...

Sånn for ordens skyld. Jeg skal forsøke å oppdatere denne bloggen når jeg får mulighet, men jeg er usikker på hvordan det er med nettilgang rundt omkring i Bhutan, så det kan nok bli noe begrenset. Det kan godt skje at det ikke blir noen (særlig med) oppdateringer før jeg er tilbake i Kathmandu - der sies det at det er wifi på hotellet jeg skal bo:) Jeg kan ikke si at jeg gleder meg VELDIG til nærmere to døgn på reisefot, men jeg gleder meg derimot VELDIG til å komme frem til Paro. Tenzin sier at flyplassen i Paro er så liten at han skal kunne finne meg der selv med øynene lukket. Så da lurer jeg egentlig litt på hva slags flyplass det er?:) Alt er pakka, kofferten er bare halvfull , men jeg regner med at den er mer en helfull når jeg kommer tilbake igjen. Leilligheten er ikke nyvaska, men den er hvertfall strøkent ryddig og det er litt deilig den dagen man kommer tilbake. Har lastet ned og skrevet ut Norge-Nepal foreningen sin bok om Nepal på 85 sider som jeg tenker pløye gjennom før jeg lander i Kathmandu. Så godt forberedt er jeg faktisk at jeg har tatt med meg adressen og info til den norske ambassaden i Katmandhu. Norge-Nepal foreningen er gode å ha. De har til og med satt meg i kontakt med en kar i Kathmandu som kan fikse og ordne med det jeg måtte lure på av turer og adgang til nasjonalparker og lignende.

Jaja, nå er det snart God Natt!

En dag igjen!

Da vet jeg hva jeg har i vente den første uka. Regn, regn og atter regn, og fra tirsdag av også lyn og torden. Det skal bli en fin flytur tirsdag formiddag hvis værgudene slår til i følge prognosene.
Håper bare ingen fly blir innstilt.

Det meste er nå pakka og forhåpentligvis i orden. Det er mye å tenke på.

Pass er nå en ting.
Valuta i forskjellig valører en annen.
Opphevet regionssperre på diverse kort. (og en bønn om at kortene må virke)
Pengeoverføringer.
Visum til Bhutan.
Passbilder til visum i Nepal.
Huske å re-confirm flybilletten fra Kathmandu til Paro.
Gaver av diverse slag.
Medisiner og beskrivelse av disse.
(4 forskjellige vaksiner ble tatt tidligere i vår)
Slette bilder på alle minnekort.
Huske å begynne med idoform i tide. Syk blir man uansett.
Lakenpose (Det er ikke alltid man få rent sengetøy i Bhutan)
Og alltid, hva slags klær og hvor mye?

Var det mer?

Ja, det var det jeg kom på i farten, men det er sikkert flere ting jeg ikke husker her og nå. Så er det å huske på at man får med seg alt, av klær, kameraer, batterier, reisebøker og alt mulig annet man trenger på tur, og at det blir lagt på riktig plass. Irriternde nok har jeg fått en ti-12 insektsbitt på armene som klør, men det går seg vel til ganske snart. Glad jeg har en dag til i morgen før det blir London, Abu Dhabi, Kathmandu og endelig Paro på tirsdag:-)

My schedule/Mitt opphold i Bhutan

Sl.no.	Sites	Date	Remarks
1	Thimphu, capital	03/07/12	Your arrival day, we will not go anywhere as you would be tired!!
2	Punakha & Wangdue, western part of Bhutan (halt the night either of the place)	04/07/12	On the day we have to make our journey as you don’t have enough time and just for few days!!
3	Phobjikha, the place of black necked crane. But unfortunately, I don’t think we will be able to see as it’s not the right time, But still you see the place. Then proceed to central Bhutan, Trongsa possibly to  my residence and halt the night	05/07/12	The time for black necked crane is only during the winter and late autumn. Sorry for not being able to see them!!
4	Bumthang, the heart of Bhutan and one of the holiest sites in Bhutan. There we will find out if any festival coincides with our journey. I f you are lucky, we may be able to watch some of them.	06/07/12	This place, hope you will enjoy and have good experience and the place is also very much similar to Norway, no sees though!!
5	Visit varies sites in Bumthang, halt the night.	07/07/12	Same…
6	Bumthang to Thimphu	08/07/12	Whole day journey!!
7	Thimphu	09/07/12-11/07/12	Go around the capital and visit all the exciting sites, the 171feet long copper made Buddha!!!
8	To Paro, will move to Paro towards in the evening.	11/07/12	Just to halt the night!!
9	Taktshang, the tiger nest, the famous and most tourist sites. & back to Paro to halt the night	12/07/12	Amazing sites which you may extremely like!!
10	Drukgyel ruined fortress and Museum	13/07/12	Good site visit
11	Your departure!!!	14/07/12	Good Bye to you!!!

Hotell Ambassador - mitt hjem i Kathmandu

16 dager til avreise. Jeg snakket med Tenzin igjen i dag og kjenner reisefeberen begynner å bre seg. Jeg er ikke den som vanligvis får reisefeber, men dette er jo eksotisk og spennende reisemål til steder jeg aldri har vært før. Jeg gleder meg også veldig til å komme tilbake til Asia, til å spise momo og bhutanesisk mat som jeg ikke har spist siden Tenzin bodde her i Norge. I dag har jeg vært hjemme på Grorud og pakka ned klær som jeg skal ha med å bruke der nede, men som jeg kommer til å legge igjen, eventuelt gi bort fordi jeg antar at jeg ikke får plass til det i kofferten når jeg drar igjen. Men, det er skikkelige klær, så min tanke er at kanskje noen der nede kan ha bruk for det, enten i Bhutan eller Nepal!

Nasjonaldyret - Takin

Det finnes ca. 165 forskjellige dyrearter i Bhutan. Alt fra elefanter i sør til snøleoparder i nord. En rekke arter aper, tiger, bjørn og panda, antiloper, nesehorn, katter i alle varianter, rådyr, ulv, yak, vannbøffel og villsvin. Og selvsagt husdyr som ku, hest, sau, gris og geit. Landets nasjonaldyr heter Takin og finnes bare i Bhutan. Dette er et merkelig dyr, omspunnet av myter. Da den store Lama Drukpa Kuenly – også omtalt som The Divine Madman – besøkte Bhutan i det 15. århundre, samlet en rekke mennesker fra hele Bhutan seg rundt ham for å se hans magiske krefter. Folket forlangte etunder. Den uortodokse og til dels grusomme mannen forlangte at det skulle serveres en hel geit og en hel ku til lunsj. Etter måltidet var det bare benene igjen. Han tok da hodet fra geita og satte på kuas bein – knipset med fingrene og befalte beinhaugen å reise seg og gå og beite gress. Til folkets store forbauselse sto dyret opp fra beinhaugen og gresser den dag i dag i Bhutans fjellsider. Det opprinnelige navnet er Dong Gyem Tsey – men blir i dag mer omtalt som Takin.

En måned til avreise

I morgen er det nøyaktig en måned til jeg setter meg på flyet. Tiden går jammen fort og reisefeberen begynner å melde seg. I går fikk jeg bestilt meg overnatting en natt i Kathmandau. Fly til Bhutan (Paro) går nemlig ikke hver dag, så jeg må ha en overnatting i Khatmandu. For å gjøre det enkelt i en by som visstnok er lettere kaotisk har jeg boooket meg rom på et hotell som ligger 500 meter fra flyplassen. Da kan man bare spasere bort. Det blir deilig å legge seg inn der når man kommer på ettermiddagen og må tidlig opp igjen neste morgen...Når jeg kommer tilbake til Kathmandu etter 11 dager i Bhutan blir det nok et langt enklere og billigere bosted som venter.

Penger

Det var dette med penger da. Myntenheten i Bhutan heter ngultrum.  Kursen på ngultrum er bundet mot Indisk rupi, dette skyldes Bhutans nære forbindelse til India; India mottar ca 95% av Bhutans eksport, og leverer ca 80% av Bhutans import.
Inntil Bhutan ble åpnet for omverdenen i 1961, fantes det ingen pengeøkonomi i landet. Det var en begrenset byttehandel vis-a-vis India og Tibet, mens all innenlandsk handel foregikk som byttehandel. Selv etter 1961 fantes det ikke en egen bhutanesisk valuta, men indiske rupi ble etterhvert tatt i bruk og har vært gyldig betalingsmiddel siden. Et finanssekretariat ble opprettet på 60-tallet, og ble videreført som et Finansdepartement fra 1968.
Bank of Bhutan ble også etablert i 1968, som landets første bank. Pengesedler ble introdusert i 1974, og i 1975 ble Royal Insurance Corporation of Bhutan etablert. I 1982 etablerte man ved særlov Royal Monetary Authority som Bhutans sentralbank. I 1988 ble Bhutan Development Finance Corporation etablert, og med Royal Securities Exchange i 1993 ble et nasjonalt kaptialmarked etablert.
Landets første privateide bank, The Bhutan National Bank åpnet i 1996.
1 USD = 45 ngultrum (ca)

Mynter i omløp: 5 Chertrum 10 Chertrum 20 Chertrum 25 Chertrum 50 Chertrum 1 Ngultrum

Sedler i omløp: 5 Ngultrum 10 Ngultrum 20 Ngultrum 50 Ngultrum 100 Ngultrum 500 Ngultrum

Tenzin har sagt til meg at jeg kan ta ut penger i minibank i Bhutan. Det er flere minibanker der kun for bhutanesere/lokale, men det finnes et par minibanker som aksepterer visa og kredittkort. Problemet kan bare være at minibankene nå og da er tomme for penger, og da er man jo i grunnen like langt. Så det store spørsmålet er hvordan jeg skal gjøre det med valuta. Vurderere også å ta med noen sedler og mynter som souvernirer hjem.

En liten tur til Tyskland

I dag legger jeg ut på min aller siste lille tur før "den store ferien". Det blir en helgetur til Tyskland med Kielferja. Jeg skulle egentlig dra sammen med Marte, men hun gav bort gavekortet til moren min da Marte og jeg aldri fant en helg vi kunne reise sammen. Så da blir det mor-datter tur til Kiel. Blir nok en hyggelig tur det. Var forresten ute å jogga en tur i går. Det skal bli mer av slikt fremover. Bhutans severdighet nummer en ligger på 3120 m.o.h. og med en stigning på 900 meter. Jeg føler det på meg at jo bedre form man er i jo bedre er det! Det høyeste jeg har vært på noen gang var ca. 3571 i Sveits og det gikk veldig greit, men da tok jeg tog opp til toppen. Det er nok ganske annerledes enn når man må gå.

Tigers Nest/Taktsang Palphug Monastery

Annerledeslandet Bhutan

Jon Bech, informasjonsdirektør Norad, 20.06.2006

Både natur og arkitektur er storslagen og fremmedartet i fjellandet Bhutan. Landet som ligger inneklemt mellom Tibet og India, var i mange hundre år fullstendig avsondret fra omverdenen. Fram til1950-årene levde de fleste i Bhutan slik de hadde gjort 450 år tidligere. Penger var ukjent og økonomien preget av byttehandel. Det fantes verken veier, flyplasser, telefoner og postvesen, ingen skoler og kun fire sykehus. Først i 1960-årene fikk Bhutan veiforbindelse med India.

Bhutans langvarige isolasjon og sårbarhet i forhold til landets mektige naboer, har bidratt til å forme en distinkt nasjonal identitet. Myndighetene i Bhutan er opptatt av å sikre landets kulturelle egenart, tradisjoner og uberørte natur. Derfor ønsker de å begrense antallet utenlandske turister. Det er forbudt for utlendinger å reise på egen hånd. Bhutan karakteriseres av en spredt bondebefolkning med gammeldagse driftsformer, en høyt utviklet klostertradisjon, et levende, men på mange måter gammeldags samfunn, og en liten, men voksende moderne elite. Ca. 70 prosent av befolkningen bor fortsatt på landsbygda, mange av dem i områder uten veier og moderne infrastruktur. Den nåværende kongen har en bevisst grønn filosofi og har som uttrykt program både å beskytte bhutanske tradisjoner og å fremme størst mulig lykke for befolkningen.

Byggeskikken er unik. Husene er bygget i tre etasjer av tjærebredd tømmer i reisverk med stampet hvitkalket jord i mellom. Taket er dekket med shingel, som holdes på plass med digre steiner.Vinduene har skyvelemmer som kan lukkes. Alle nybygg føres opp i gammel stil. Spredt rundt i landet finnes enorme tempelfort (dzong) fra 1700-tallet, som huser både munkeklostre og lokaladministrasjon. Det finnes også et stort tall "bønnemaskiner" drevet av vannkraft og utallige bønneflagg og faner.

Bhutan har i store deler et urørt økosystem. Ca. en firedel av landet er utlagt til nasjonalparker. Den første ble etablert allerede i 1962. Om lag 72 prosent av landet er skogkledd, men utnyttes ikke kommersielt. Det er forbudt å hogge ned trær (også på privat grunn) uten spesiell tillatelse. Det er heller ikke lov å fiske i elvene eller å drepe dyr.

Åtte prosent av landet er dyrkbart og jordbruk er en viktig levevei. I de siste årene har det funnet sted en betydelig overgang fra selvbergingslandbruk til kommersielle metoder. Bhutan eksporterer ulike landbruksprodukter, men er selv ikke selvforsynt når det gjelder matvarer.

Bhutan har etter hvert fått et moderne og gratis nasjonalt helsevesen og utdanningssystem. Skolespråket er nasjonalspråket dzongka og engelsk. Et eget universitet ble etablert i 2002. Moderniseringen har skutt fart de siste årene. Satelittfjernsyn kom i 1999. Etter hvert har landet også fått et eget statlig fjernsynsselskap, mobiltelefon- og internett, men nasjonaldrakter er påbudt blant kvinner og menn til daglig bruk. "Upassende" utenlandske fjernsynsprogrammer blir nektet vist, for å redusere uheldig påvirkning utenfra. Landet har fortsatt ikke et eneste trafikklys, men de første internettkafeer er etablert. Bhutan har én flyplass med fast dekke. Togforbindelser eksisterer ikke. Siden 2004 har det vært forbudt med kjøp og salg av tobakk. I de siste årene har det funnet sted en imponerende utvikling m.h.t. sosial infrastruktur og helse. Det er bygget over 3000 kilometer med veier. Urbaniseringen er økende og legger et sterkt press på eksisterendelandbruksland i de trange dalene.

Tradisjonelle energikilder utgjør ca. 88 prosent av totalen, men energibildet er raskt i ferd med å endre seg på grunn av vannkraftutbyggingen. Innen 2007 vil 56 prosent av befolkningen på landsbygda ha tilgang til elektrisitet. Myndighetenes mål er at alle innbyggere skal ha elektrisk strøm innen 2020.

Vannkraft er landets viktigste eksportartikkel og utgjør ca. 40 prosent av BNP. Kraftsektoren danner en hovedpilar i Bhutans økonomiske utvikling. Eksporten går i alt vesentlig til India. Ved å bidra til å sikre Indias nær umettelige kraftbehov, medvirker Bhutan til at industrialiseringen i India kan skje ved hjelp av fornybar og ikke-forurensende vannkraft i stedet for olje, gass og kjernekraft. Potensialet for vannkraftutbygging utgjør ca. 30 000 MW, hvorav 475 MW er utnyttet. Tala-kraftverket, med en kapasitet på 1020 MW, vil ventelig bli offisielt åpnet denne måned. Anlegget vil innebære en dramatisk økning i Bhutans eksportinntekter og gjøre Bhutan i stand til å finansiere utviklingsbudsjettet med egne midler.
Flere utenlandske givere vurderer på denne bakgrunn å redusere sin bistandsinnsats i Bhutan.

Bhutan har et unikt politisk system. Landet har fortsatt klare føydale trekk og er styrt av en eneveldig - men opplyst - konge. I de siste årene har det skjedd en merkbar bevegelse i demokratiskretning. I 1998 ga kongen avkall på funksjonen som regjeringssjef. Det nåværende ministerrådet ledes på rotasjonsbasis av de fire medlemmer av nasjonalforsamlingen som har flest stemmer.

Siden 1981 har det funnet sted en omfattende desentralisering, både politisk og administrativt. Av budsjettet i 2004 ble over en firedel delegert direkte til kommunene. Det legges opp til å videreføre denne politikken, som bl.a. ønsker å få utviklingen vekk fra hovedstaden og dermed hindre uheldig innflytelse utenfra.

Korrupsjon synes å være et lite problem, men kan bli en nasjonal utfordring i årene som kommer. Kraftsektoren synes særlig utsatt. En antikorrupsjonskommisjon ble etablert tidligere i år.

Bhutan er i øyeblikket inne i en sosial og politisk brytningstid. Det store spørsmål er om det lille fjellandet i globaliseringens tid makter å bevare sitt særpreg og makte overgangen fra opplystenevelde til demokrati. Landet beveger seg raskt i retning av konstitusjonelt demokrati, anført av kong Jigme Sigye Wangchuk. Kongen har erklært at han vil gå av i 2008, og overlate verdigheten til kronprins Jigme Khesar Namgyel Wangchuk.

Ny grunnlov ventes å være på plass samtidig. Utkast til konstitusjon ble fremlagt i 2005 og har vært gjenstand for omfattende konsultasjoner med befolkningen i landet. I den nye grunnloven er det foreslått at kongen må gå av ved fylte 65 år. Den nåværende kongen, som har sittet ved makten siden 1972 og er 51 år gammel. Han er gift med fire søstere. Det er også planlagt parlamentsvalg i 2008. De nærmere prosedyrer for valget vil bli avklart neste år.

Bhutan tillater ikke politiske partier, men det er ventet at flere partier vil la seg registrere i primærvalgene i 2008. De to største vil ifølge grunnlovsutkastet delta i valgene til nasjonalforsamling. Det legges også opp til etablering av et uavhengig domstolsvesen, der kongen ikke lenger vil være øverste dømmende myndighet.
Kinas okkupasjon av Tibet i 1959 tvang Bhutans oppmerksomhet sørover. Utenrikspolitisk er Bhutan preget av åpenhet og tett samarbeid med India og stengte grenser og minimal kontakt med Kina. Bhutans utenrikspolitikk ble fra 1910 ivaretatt av Storbritannia, en rolle India overtok i 1949. Avtalen med India innebærer at Bhutan "skal følge Indias råd" i utenrikspolitiske spørsmål, mot at India ikke blander seg inn i Bhutans indre anliggender. Både politisk, økonomisk og bistandsmessig dominerer forholdet til India fullstendig. India står for 94 prosent av eksporten og 55 prosent av importen.Forbindelsen til Kina betegnes som "likegyldig" og "ikke-eksisterende". Det er ikke diplomatiske forbindelser mellom de to land. Det foregår forhandlinger mellom de to land om uløste grenseproblemer,basert på en avtale fra 1998.

Alt er ikke bare idyll i Bhutan. I 2004 ble det anslått at 31 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på ca. 17 amerikanske dollar i måneden. Myndighetenes politikk går ut på åredusere antall fattige til 20 prosent innen 2012. På FNs såkalte "Human Development Index" (HDI) havner Bhutan på en 134. plass av 177 land. I 2004 var forventet levealder 66 år, mot 38 år i 1960.Fortsatt kan bare 47 prosent av alle over 15 år lese og skrive. BNP pr. innbygger ligger på ca. 2000 USD i året. Folketellingen i 2005 viste at landet hadde langt færre innbyggere (635 000) enn de offisielle tall FN har operert med tidligere (2,2 millioner). Blant de spørsmål som ble stilt i forbindelse med folketellingen var "Are you happy?", noe som 96,8 prosent svarte bekreftende på.

Det har i lang tid funnet sted migrasjon av nepalere til de sørlige områdene av Bhutan. I 1959 ble det vedtatt forbud mot innvandring fra Nepal. En betydelig gruppe nepalesere måtte i perioden 1988 - 1993 forlate Bhutan og lever nå i flyktningleire i Nepal i regi av UNHCR. Arbeidet med repatriering av de om lag 105 000 flyktningene har pågått siden 2002, uten at noen permanent løsning er funnet. Bhutanske myndigheter har bare sagt seg villig til å ta imot etniske bhutanesere som har forlatt Bhutan. Det arbeides nå for en løsning som innebærer at noen av flyktningene får returnere tilBhutan, at andre forblir i Nepal og en del får reise til tredjeland som er villig til å ta imot disse flyktningene. Norge har deltatt aktivt i denne prosessen. Samtidig skjer det en betydelig ulovlig arbeidsinnvandring av nepalesere til Bhutan.

En annen utfordring er indiske separatistbevegelser, som inntil nylig har operert fra bhutansk territorium. Gjennom en større felles militærinnsats med India ble de siste maoistiske geriljagruppene jaget ut av Bhutan i 2004. Det er frykt for at maoistgeriljaen i Nepal også vil kunne bli et problem i Bhutan.

En tredje utfordring er å skaffe sysselsetting og arbeidsplasser til den voksende gruppen av utdannede ungdommer. Turistindustrien vil ventelig spille en viktig rolle i denne forbindelse. Myndighetene i Bhutan ønsker ikke å åpne opp for forurensende industri basert på landets kraftressurser. Bhutan sysselsetter om lag 50 000 utenlandske arbeidere, de fleste fra India, fortrinnsvisinnen bygningsindustri og kraftutbygging.

NB! Dette var skrevet i 2006. Det har skjedd visse endringer siden da, blant annet har Bhutan fått ny konge; Jigme Khesar Namgyel Wangchuck (f. 21.02.1980) som etterfulgte sin far som konge 15.12.2006, da faren uventet abdiserte to år tidligere enn han hadde varslet i 2005.

Shopping

Alle jenter liker shopping, og jeg er intet unntak. Jeg sparer alt det jeg kan om dagen for jeg vet at pengene får raske bein å gå på når jeg kommer til Bhutan.
Det jeg har aller mest lyst til å kjøpe meg i Bhutan er en kira. Det er Bhutans svar på bunad. Det vil si det er kvinnenes nasjonaldrakt i Bhutan. Mennene sin nasjonaldrakt heter gho.
Gho er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Den består av en knelang frakk som knyttes i livet med et belte kalt kera. Til festbruk brukes drakten med skjerfet Kabney. Den tradisjonelle kvinnedrakten i Bhutan kalles Kira, og er en ankelsid kjole med tilhørende jakke. Alle buthanesere må bruke nasjonaldrakten når de er på skolen, offisielle kontorer, og formelle anledninger. Vi ser at store og små stort sett bruker deres nasjonaldrakt hele tiden, til og med på fridager når de for eksempel møtes for å kaste dart.
Jeg har lest et sted at kira kan koste opp i mot 10 000 kroner for de flotteste. Det kan ta opp til et helt år å veve stoffet som skal til i en kira. Man kan selvfølgelig også få rimeligere kiraer helt ned i 40-50 dollar, men kvaliteten vil da være mye dårligere.

Fortidens og nåtidens kira

Foruten kira og gho er det veldig mye annet å få kjøpt i Bhutan, særlig av vevde produkter, håndverk, smykker, frimerker og lignende. Antikviteter er totalt forbudt å kjøpe og ta med seg ut av landet.

Eksempel på mennenes nasjonaldrakt; gho

Tiger

Det finnes også tigre i Bhutan og jeg har lest et sted at Bhutan kan være et godt habitat for tigre i et forsøk på å øke bestanden. I Bhutan har faktisk tiger blitt dokumentert (fotografert) i høyder opp mot 4 500 moh. Jeg har likevel like liten tro på at jeg kommer til å støte på tiger i Bhutan som snøleopard, men det er likevel lov å håpe og drømme. Hvis jeg skulle treffe på en av dem i Bhutan er det Bengaltigeren som vil gi seg til syne.

Se "Highest living tigers in the Himalaya" - BBC fra Bhutan i 2010

Bengaltigeren, også kjent som kongetiger, er den mest tallrike og kjente tigerarten. Den finnes i Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Burma/Myanmar og Nepal. India har den største bestanden. Sundarban-mangroveskogene er de eneste mangroveskogene hvor en kan finne tigre. Bengaltigeren kan veie over 250 kilo og måle nesten tre mester fra hode til hale. Bengaltigeren er nasjonaldyret både i India og Bangladesh.

Tigeren har forøvrig hatt stor betydning gjennom mer enn 1 000 år for tradisjonell østlig medisin. På grunn av tigerens enorme styrke og store mytologiske betydning tror mange asiater at den også vil kunne hjelpe dem når de selv blir syke og skrøpelige. Kroppsdeler fra døde tigere brukes derfor til å kurere og behandle en rekke symptomer. Etterspørselen har naturlig nok økt med befolkningsøkningen i Det fjerne østen, til tross for en rekke tiltak for å motvirke en slik utvikling. Det finnes nærmere 11 000 tradisjonelle østlige medisiner som kan brukes til å behandle ulike lidelser og sykdommer. Behovet for alternativer er derfor skrikende, siden mange av ingrediensene er i ferd med å gå tapt.

Her er noen kroppsdeler fra tiger som benyttes i tradisjonell østlig medisin:

Klørne brukes som et sedativ mot søvnløshet
Tennene brukes mot feber
Snutelæret brukes i behandlingen av overfladiske sår og bitt
Øyeeplene brukes til å behandle epilepsi og malaria
Værhårene brukes til å behandle tannverk
Halen brukes i behandlingen av hudlidelser
Penis brukes som afrodisiakum (et elskovsmiddel i drikkeform)
Gallen brukes til å behandle hjernerystelser og meningitt
Skjelettet brukes blant annet til å lage en anti-inflammatorisk droge for behandling av reumatisme og ulike giktformer, hodeverk, slapphet, stive ledd, paralyser i rygg og legger, dysenteri med mer
Fett brukes i behandlingen av spedalskhet og reumatisme
Hjernen brukes til behandling av latskap og kviser
Ekskrementer brukes til å behandle verkebyller og hemoroider, samt til å kurere alkoholisme

Snøleopard

I Bhutan skal jeg besøke min gode venn Tenzin. Jeg vet at han kan alt om religion og det er bra siden Bhutan er et buddhistisk land, hvor veldig mye i dagliglivet og historien dreier i religiøs retning.

Jeg synes buddhisme og religion er interessant og jeg tar for gitt at det blir mange besøk i templer. Jeg håper likevel å få med meg noe annet. Shopping blir det garantert, fjell og natur også, til tross for at jeg er der i regntiden. Dyr...tja, kanskje?
Bhutan har et utalll fuglearter og nasjonaldyret er "blue sheep" eller blå sau. Et dyr jeg er veldig fascinert av, men som jeg nok dessverre ikke får se er snøleoparden.

Fakta om snøleoparden

En snøleopard kan bli 100 til 130 centimeter lang, og har en skulderhøyde på 80 til 95 cm, noe man kanskje ikke skulle tro ut i fra de bildene og naturfilmene man har sett, da man får inntrykk av at snøleoparden er ganske så lav på grunn av dekorte bena. Den veier opptil 75 kg, med en snittvekt på 50 kg.

Antatt levetid i naturen er opptil 18 år. I dyreparker finnes det snøleoparder som har blitt 21 år gamle.

Snøleoparden trives godt i fjellet, høyt, høyt oppe. Den har kanskje ikke tatt turen til toppen av Mount Everest, i hvert fall har ikke det blitt registrert, men den trives likevel godt i fjellene Himalaya.

Snøleoparden finnes også i de lavere strøkene i Tibet og i Mongolia. Der er det ganske så flatt men så lenge det er busker, vegetasjon og andre steder man kan gjemme seg bort så trives snøleoparden også der. De finnes også i fjellene i sør-øst i Russland. Vanligvis finner man snøleoparder i 3000 - 4500 moh, men kan godt søke tilflukt i skogen om vinteren, men ikke i tett skog.

Snøleoparden er truet og står oppførst på rødlisten. Man kan få solgt en død snøleopard til 350.000 kroner. I tillegg har snøleoparder tatt buskap til fattige gjetere, og setter levebrødet deres i fare. Det er under 6 000 snøleoparder igjen i verden i dag!

1 måned og ti dager til avreise

21.05.2012
I dag bestemte jeg meg for å opprette en blogg i forbindelse med turen til Bhutan og Nepal i sommer. Slik kan jeg lettere kommunisere mine opplevelser og erfaringer til de som måtte være interessert. Så langt har jeg fått visum til Bhutan, betalt flybilletter, opphold og leie av bil i de 11 dagene jeg skal være der. Jeg skal besøke en kamerat jeg ble kjent med da jeg studerte i Oslo. På denne bloggen håper jeg at jeg får skrevet og lagt inn enn del bilder etterhvert også. Jeg vet enda ikke helt hva jeg går til og hva jeg skal oppleve, men jeg gleder meg veldig og føler meg klar til å ta de utfordringer som måtte komme.